Det er ingen tvil om at å være ombordpersonale i et tog som blir strandet er krevende, faktisk så krevende at jeg knapt kan forestille meg det.

Jeg har tidligere på dette forumet gitt stor honnør til det norske konduktørpersonalet og deres gode hånd med de reisende, enten toget er i rute og solen skinner, eller det er problemer og bekymrede reisende i annethvert sete nedover midtgangen. Og den honnøren gjentar jeg gjerne.

Jeg er ellers veldig enig med det Erik skriver lenger oppe, nemlig at strandede tog med passasjerer må prioriteres høyere i avvikssituasjoner, ved at det også er rutiner for det, og ikke minst dedikerte personer som har den oppgaven.

Feilen er vel mangel på ressurser og en forestilling om at slikt nok ikke skal skje. I gamle dager hadde kanskje Di 2'en på Voss blitt sendt av gårde for å trekke ut toget, men den eksisterer ikke lenger.

(Jeg opplevde selv for ca 30 år siden med ettermiddagstoget fra Oslo til Kristiansand at vi fikk stopp ved Oggevatn grunnet strømbrudd. Noe av det første vi fikk vite var at skifteloket i Kristiansand var sendt av gårde for å hente oss. Imidlertid kom strømmen tilbake, men vi krysset Mak'en på Grovane).