Buskerudmuseet og Norsk Jernbaneklubb erkjenner at vi er avhengige av hverandre for å få det til. Da er det viktig å samarbeide og spille hverandre gode. For å få til et godt samarbeid er det viktig å respektere hverandres roller og være enige om felles mål. Dessuten er det viktig å snakke med hverandre og ikke snakke om hverandre.

Personlig synes jeg samarbeidsmodellen med frivillige og ansatte er veldig interessant. Etter min mening bør alle museer legge til rette for at frivillige kan bidra. Det bidrar til verdiskapningen og det bidrar til bedre lokal oppslutning om kulturminnene. Man kan også få tilgang til verdifull kompetanse som kanskje ingen av de ansatte har. Så det kan være mye å vinne på å knytte kulturminnets venner nærmere til seg.

Jeg hører av og til om museer som ikke har like gode erfaringer med frivillige. Men da tror jeg ikke man har avklart roller og forventninger på forhånd, og fått etablert respekt for roller og mål for samarbeidet. Når ikke det er på plass, blir det lett til at man begynner å snakke om hverandre og ikke med hverandre. Da blir det veldig fort friksjon, og da kan man tenke seg hvordan det går.

Som frivillig må man også tenke på at museet ofte har hele ansvaret for kulturminnet. For å slippe til frivillige krever det at de har tilstrekkelig kontroll, for det er ikke bestandig de frivillige kan og vet nok om det de skal arbeide med.

På museumsbanene er det spesielle at de frivillige sitter på mye spesialkompetanse som det tar lang tid å tilegne seg. I arbeidslivet er det vanlig at folk bytter arbeidsplass noen ganger i løpet av et arbeidsliv. Slik er det også på museene. På museumsjernbaner kan det derfor være utfordrende å skaffe seg, opprettholde og utvikle tilstrekkelig fagkompetanse på jernbanedrift og betjening av rullende materiell. Med godt samarbeid med frivillige, kan museet tilføres kompetanse de mangler blant de ansatte

Det å få en organisasjon med frivillige til å fungere krever raushet fra begge parter. Man kan ikke måle raushet, om den ene er mer eller mindre raus en enn den andre er. Man må bare være raus og tenke på hensynet til kulturminnet man skal sikre og bevare for ettertiden.

Beste hilsen Henrik B.