Noen dager før pinsen i 1985 kjørte jeg bilen min, ( " en Skoda med trasig växellåda " ) så langt det var mulig langs Flåmsbana.

Flåm stasjon var som en hvilken som helst endestasjon på en sidejernbane den gangen med mye liv omkring den når togene kom og gikk.

Inne i mellom togene var det såpass stille at jeg hørte fuglekvitter og lyden fra en fjernt beliggende foss.

Togekspeditøren på Berekvam hadde parkert bilen sin utenfor det vesle stasjonshuset der oppe og med min Skoda sto det plutselig to biler der.

Vi pratet litt med hverandre, jernbanemannen og jeg om været som kanskje ble bedre til pinse selv om det slett ikke var så verst foruten noen faretruende mørke skyer som varslet litt regn som sikkert ble bra for potetene.

" Lat att grinda " leste jeg på skiltene foran grindene straks inntil togsporene og jo visst forsto jeg hvorfor når jeg så en flokk med geiter som mer enn gjerne hadde fulgt med meg når jeg forsiktig løsnet hengslene fra ei grind og dermed kom meg videre på en smal anleggsveg.

Med hodet hvilende på bilrattet fikk jeg noen få timers søvn innen jeg trasket opp mot Myrdal på tidlig på morgenen litt før kl.05.00 og oppdaget at det fortsatt lå snø der oppe selv om pinsen var nært forestående.

MVH. Nils Olav