De tre vognene er 'kommunal HaWa' 121 fra (1899)1922, HaWa-tilhenger 634 fra 1924 og HaWa 149 fra 1922. De tre gikk i trafikk frem til høsten 1967 - i de senere årene på linje 1 Sinsen-Briskeby og 7 Sinsen-Ullevål hageby. Et drøyt år senere ble de overtatt av LTF som fikk stille dem utendørs på en tomt i Smalvollveien før de kom til Vinterbro. Flere års utendørs lagring var ikke til deres beste - både vær og hærverk tæret på dem.

I dag står 121 og 634 i Sporveismuseet. 121 er pusset opp utvendig, i kupéen og den ene plattformen - en plattform står igjen. 634 er pusset opp utvendig. Vogn 149 er lagret innendørs på Follum.

Vogn 121 ble pusset opp og åpnet for publikum (minus den ene plattformen) til 100-årsjubileet for dens omfattende ombygging i 2022. Det er knapt noen Oslo-trikk med så mye historie som vogn 121.

Dagens vogn 121 ble opprinnelig levert til Kristiania kommunale Sporveie - "rødtrikken" fra Wagenbauanstalt und Waggonfabrik für elektrische Bahnen, vormals W.C.F. Busch, Bautzen i 1899. Da var den en kort liten rød og hvit vogn med åpne plattformmer og ukjent nummer. I 1905 overtok "grønntrikken" - Kristiania Sporveisselskab/KSS - "rødtrikken", og vognen ble da grønn. Fire år senere fikk den - etter vedtak i Kristiania formannskap - bygget inn plattformene slik at føreren slapp å stå ute i all slags vær.

I 1922 ble denne vognen og 16 andre kraftig bygget om ved "grønntrikkens" verksted i Homansbyen. Da ble den teknisk lik de vognene KSS fikk levert fra Hannoversche Waggonfabrik på den tiden - derav 'kommunal HaWa'. Det innebar nytt understell, nye motorer og elektrisk utrustning fra Siemens-Schuckert og forlengdede plattformen. De opprinnelige vognkassene med et langt, et kort og et langt vindu på hver side i kupéen ble beholdt, men det ble skjøtt inn et kort vindu til . De fikk da det karakteristiske utseeende med to korte vinduer i midten og 70 cm lengre kupé. Da vet vi at vognen fikk nummer 505 ved Kristiania Sporveisselskab.

I 1924 ble Kristiania Sporveisselskab omdannet til et nytt kommualt sporveisselskap som fra 1925 het A/S Oslo Sporveier. Vogn 505 ble da til 121. Opprinnelig var det meningen at "grønntrikkens" vogner skulle beholde sin grønnfarge, men byens befolkning protesterte mot det de oppfattet som en dyster farge. Fra høsten 1924 startet en ommalingen av vognene i fargene lyseblått og kremhvitt etter forslag fra kunstneren Thorvald Hellesen. Imidlertid ble "grønntrikkens" logo med Akershus-silhuetten beholdt, men tilpasset de nye fargene.

Etter at de allierte satt igang omfattende bombing av tyske byer gikk det også utover bestanden av trikker. I 1944 ble 121 sendt til Köln og satt i trafikk der, og det finnes faktisk et bilde av den der på linje 15 til Sülz. Da var den malt grå.

Etter krigen var det en amerikansk offiser med rett kompetanse som fant igjen de gjenværende trikkene som hadde havnet i tyske byer, og i 1946 kunne 121 vende hjem igjen. Helt godt hadde det ikke gått, for de fire lange vinduene i kupéen var blitt til åtte korte. Antakeligvis var det ikke så greit med store glassruter i det bombeherjede Köln.

Etter krigen ble 121 satt i stand og fikk etter hvert de få moderniseringene de fleste andre toakslede trikkene fikk.

Vognen ble grønn i 1905, sporveisblå på midten av 20-tallet, grå i Tyskland og igjen sporveisblå da den kom igjen. Ved oppussingen oppdaget vi at vognens takoppbygg ikke kan ha blitt malt siden ombyggingen i 1922 - det har fortsatt "grønntrikkens" farger (lurer litt på hva de blandet i den malingen?). På en av 'torpedoveggene' - veggene mellom plattformene og kupéen - fant vi 'rødtrikkens' farger fra 1899 under noen andre lag.

Den tekniske tilstanden er nok alt annet enn god, så det skal mye til for at noen igjen skal høre den karakteristisk grove drevlyden fra en HaWa i Oslos gater. Nå skal det også sies at vognførerne ikke var så lei seg da HaWa-vognene ble tatt ut av drift i 1967, for kontrollerne viste seg å være et nummer for små for de strømmene de skulle regulere - stadig problemer med brente kontakter.