I PS nr. 7 hadde Ulf Berntsen en interessant artikkel om steinbruddsbanene ved Iddefjorden. Der skriver han bl.a.:

"Banens første og eneste lokomotiv ble levert tidligere samme år (1903). Loket var bygget ved Thunes Mek. Verksted som byggenummer 15 og var en liten firekoblet dampmaskin med vertikal kjele. Loket var spesialkonstruert for sterke stigninger, krappe kurver og lettbygd skinnegang. Farten var heller ikke avskrekkende. Største tillatte hastighet var 20 km/t oppover og 10 km/t nedover."

Driften på banen der lokomotivet ble bruke ble avviklet i 1929. Ulf Berntsen skriver videre:

"Det har ikke vært mulig å finne ut hvilken skjebne lokomotivet fikk, men det hevdes at det ble solgt som brukslok, ikke som skrap. Man har sikre beviser for at loket eksisterte så sent som i 1948 et annet sted på Østlandet."

Hvilke beviser dette var, hvor lokomotivet havnet og når det møtte sin endelige skjebne, nevnes ikke. Er det noen som vet?

Her et bilde av lokomotivet i all sin prakt, ikke lenger etter leveranse:

Lenke: Wilse

Loket ble bestilt fra Thune i juli 1904 og kom til stenbruddsbanen på Liholt i november samme år. Banen med lokomotiv og vogner ble annonsert til salgs i Aftenposten 15. juni 1917.

A/S Fredriksstad Stenhuggeri (FS) kjøpte steinbruddsfirmaet A/S Georg Lüttensee i 1907/08 og skulle som det står i annonsen legge ned banen. Ulf Berntsen hadde kontakt med FS. Jeg har sett brevet han fikk derfra hvorfra jeg noterte: "Våre gamle formenn meddeler at lokomotivet en stund etter krigen ble solgt til en skraphandler, i det det ikke hadde vært noen drift på Liholt på en stund. Så vidt vi har forstått ble lokomotivet hugget og muligens eksportert som skarp."

Det er en uklarhet i brevet. Refererer "en stund etter krigen" til 1. eller 2. verdenskrig?

Takk for interessant info!
Hvis vi tar utgangspunkt i at Ulf Berntsen var i kontakt med Fredrikstad Steinhuggeri i 1971, dvs. samme år som han besøkte banen, så er det kanskje nærliggende å tro at uttalelsene fra de "gamle formenn" om "en stund etter krigen" viser til 2. verdenskrig. Og at det igjen kan være opphav til Ulfs formulering "sikre beviser for at loket eksisterte så sent som i 1948".

Skjønt sikre kan vi jo ikke være ... og hvor hadde lokomotivet i så fall vært i alle de mellomværende årene ... ?

Stenhuggeriet var i allefall i drift i 1929 da Smaalenenes Amtstidende den 27.8.1929 skriver om livlig trafikk og mange mann i arbeid. Kanskje ble ikke jernbanen nedlagt rundt 1917 slik det var planer om?

Ulf Berntsen skrev at virksomheten ble innstilt i 1928 og at alle spor ble fjernet i 1929. Kilden for disse opplysningene fremgår imidlertid ikke. Dermed er det grunn til å stille spørsmål både om 1917 og 1928.

En redigert versjon av artikkelen hans er for øvrig gjengitt i digitaltmuseum.

Lenke: Steinbruddsjernbaner ved Iddefjorden

Og for NJK medlemmer kan jo artikkelen også leses i PS nr 7, s 16.
Blant mye annet godt å lese i samme blad

Og for vi som kjente Ulf godt i NJKs barndom var vi (Ulf, jeg og 2 andre NJK'ere) på ganske mange (bil-)turer til Iddefjordsområdet for å lete etter rester av ulike baneanlegg.

Sitter igjen med en følelse av å ha gått de fleste baneanlegg, åpnet det meste av brakker, garasjer, lokstaller og dess like i søken etter mulig damplok og traller/vogner. Noen aksler og skinnerester ble funnet, men aldri noe damplok.

Til Mortens beretning om Ulfs jernbanearkeologiske turer må jeg bare tilføye Arild Sommerseths karakteristikk av metoden: "Strekningen ble håndgått".

Under en tur til Østfold sammen med Ulf og og et par andre i 1975 var vi også innom anleggene ved Iddefjorden.
Der fant jeg en messinggjenstand liggende i grusen, og den tok jeg selvfølgelig med. Det er åpenbart en type smøreapparat, men jeg har ikke funnet ut akkurat hvordan den virker.
Konstruksjonen tyder på at den er beregnet på å stå under trykk, mest sannsynlig damp. Den har påfyllingsåpning på toppen, to synglass og tre reguleringsspindler, men bare én rørtilslutning i bunnen. Det tyder på at det er en enkel form for damplubrikator.

For et par år siden oppdaget jeg at rekonstruksjonen av "Förstlingen" i Sverige så vidt jeg kan se av bilder har akkurat maken smøreapparater montert på toppen av sleidskapet på begge sider.
Dermed oppstod tanken om at den gjenstanden jeg har hatt liggende i kjellerboden muligens kan stamme fra lokomotivet som gikk på steinbruddbanene ved Iddefjorden.

Da tyder vel mye på at loket ble hugget på stedet og levert som skrapjern..
Lars Petter

Jeg vil tro det er sannsynlig.