Sporveiene har gjennom årene (min tid fra 1971) lagt skinnegangen på mange ulike måter og med ulike hell når deg gjelder støy og gangegenskaper. Jeg har ikke oversikt over alle metodene, men jeg gjetter på at noen av metodene påvirker støynivået fra vognene, det gjør det i hvert fall på jernbanene.

Den evindelige skrikingen fra 1300 vognene i kurvene etter at det ble lagt betongsviller på de østlige forstadsbanene var heller ikke noe pluss for naboene og jeg husker det var mye klager.

Sporkreftene fra Minden-Deutz boggiene på 1300 vognene var ikke de verste (jfr tidligere innlegg fra EWJ mener jeg å huske), merkelig nok siden hjulgangene i en M-D boggi er nærmest låst fast, se lenkene som går ut fra spiralfjærfestene til høyre og venstre for aksellagerkassen på bildet nedenfor.

Til T-banen i Oslo var det en boggi fra Strømmens Værksted (som på 451 og 452 antar jeg?) som konkurrerte med M-D boggien som ble valgt fordi det stive akselopphenget gjorde at vognene kunne kjøre med akselbrudd uten å spore av.

Det var flere (mange?) akselbrudd på T-banevognene, og dette ga seg ikke før sporveiene begynte å måle hastigheten spekkene i akslingene utviklet seg med. Sprekkene vokser langsomt og er ikke farlige før de går over til å vokse raskere og akslingen må byttes. Regelmessig måling av sprekktykkelsen gjør at voksehastigheten kan overvåkes. Det var nokså seint (seint 70 tallet mener )sporveiene begynte å følge bedre med på sprekkutviklingen og antallet akselbrudd gikk ned.

Det var akselbrudd på C-vogenen også, men av en helt annen grunn: Bredden bolsteret på akslingen der akseltannhjulet ble krympet på, var mindre enn bredden på tannhjulets boss og i hjørnene mellom boss og bolster ble det sprekkdannelser. Det var Tor Lund som løste dette problemet for sporveiene og han viste meg tegningene der bredden på bolsteret på akslingen var økt. Bolsteret er (her) den delen av akslingen som har større diameter der akseltannhjulet mot motorens tannhjul krympes på. C-vognene hadde sporveisoppheng av motorene der motorene henger på akslingen og er festet i boggien.