Opprinnelig hadde 300-vognene 110 V styrestrøm og 400-vognene 40 V (unntatt 410 og 411 med 110 V). Det var nok tanken at alle C-vognene skulle kunne kobles i fellesstyring med hverandre. Da måtte en standardisere enten 40 V eller 110 V. Sannsynligvis var det lettest å standardisere 110 V.

Imidlertid ble ikke ombyggingen fullført, og i tillegg skulle en normalt ikke koble vogner med og uten dødmann sammen (i så fall måttte dødmann kobles ut i den som hadde det).

Omkring 1980 var situasjonen slik:

C1 301, C1 304, C1 306 og C1 307 kunne kjøres i fellesstyring (110 V - ikke dødmann).
C1 302, C1 303, C1 305, C1 308, C2 403-407, og C2 410-411 kunne kjøres i fellesstyring (110 V - dødmann).
C2 408-409 kunne kjøres i fellesstyring (40 V - ikke dødmann).

Ved overgang fra enkle vogner til tovognstog gjaldt det selvsagt å holde styr på hvilke vogner som gikk i de forskjellige turene - den som skulle tilkobles måtte jo være kompatibel med den vognens som kom. Hadde det vært driftsforstyrrelse av noen art kunne bli overraskelser.