Type 76 er utstyrt med en finke-mellomvogn med diesel-motorer og batterier for å kunne kjøre på ikke elektrifiserte linjer. Det sistet året har det vært flere hendelser hvor tog har stått fast i en tunnel i flere timer. Hvis det i tillegg hadde brutt ut brann ombord i togene, hadde disse situasjonene fort utviklet seg til katastrofer.

Shinkansen N700S-settene i Japan leveres nå med batterier som gjør det mulig for toget å kjøre med begrenset hastighet til nærmeste stasjon for å lette evakueringen av togene.

På Bergensbanen og Sørlandsbanen er det mange lange tunneler hvor redningstjenesten er langt unna. Norske Tog har bestilt nye langdistansetog fra Stadler som også leverte type 76. Når teknologien finnes, hvorfor er ikke disse togene bestilt med batteripakker nok til å kunne sikre egenframdrift ut av en tunnel i en nødsituasjoner?

Jeg er også sikker på at de passesjerene som har opplevd å stå fast i en tunnel ombord i type 75 og 74 skulle ønske at de også hadde hatt batteripakker for å kunne kjøre ut av en strømløs tunnel. Hvor stor forskjell er det på type 74/75 vs 76? Hvor vanskelig ville det være å ettermontere slik teknologi?