På 60-tallet var bestemmelsene at tung motortralle skulle vise samme signaler som løslokomotiv ved kjøring på linjen (det heter for øvrig "linjen", ikke "fri linje").
På den tiden var hvitt lys fremover bare brukt som nattsignal, ikke dagsignal. Bestemmelsen om at det skulle vises hvitt lys fremover også om dagen kom ikke før på 70-tallet.
Bakover skulle det vises to røde lys både som nattsignal og dagsignal. Hvis det ikke var mulig skulle det vises sluttsignal (samme som på vogner i tog).

For arbeidskjøretøyer ser det imidlertid ut til at dette ikke ble tatt så nøye. Så vidt jeg kan se var ikke Robel 10 og 11 på denne tiden utstyrt med noe annet enn to små lamper med hvitt lys nederst i fronten, og noen hadde en eller to dreibare lamper med hvitt lys på taket, antagelig ment som arbeidslys.
Takinnretningen med lyskaster, to røde lys i hver retning, gult blinklys og horn som bl.a. Robel 30-36-1038 på Krøderbanen er utstyrt med kom nok ikke før tidligst et stykke ut på 70-tallet.

Her er et bilde fra 1971 av en Robel 11 på Drammenbanen. Det er et utsnitt av et større bilde som dessverre er noe uskarpt fordi Robelen kom ganske overraskende. Den kjører mot høyre, og skyver dermed tilhengeren.
Den har bare de to små lampene for hvitt lys nede i fronten, og på taket to lamper for arbeidslys. Jeg kan ikke se noen tegn til noen lamper som kan vise rødt lys.

Bildet viser også en av grunnene til at en del Robel 10 og 11 fikk store førerhus med plass til mange personer. Det var helt vanlig å sitte på motorkassen, men spesielt trygt kan man jo ikke si at det var. En annen sak er at de opprinnelige førerhusene er så trange at man må krype inn i dem, og det blir ikke noe bedre av at man sitter med ryggen mot døren. Hvordan noen kan ha funnet på å bygge et sånt førerhus er en gåte.