En kan ha 300 ERTMS-sentraler strategisk plassert over hele landet, uten at det blir like robust som ATC. ATCen kan en slå av, og kjøre videre på visuelle signaler. Dette gjøres oftere enn en kanskje tror, bl.a. pga tekniske feil på togets ATC-systemer. Også ETCS-systemene innmontert i tog kan få teknisk feil. På ATC-strekning? Innhent nødvendige tillatelser, slå av og kjør videre. På ERTMS-strekning? Game over, vent på hjelpetog. Noe som ikke er så veldig moro om en befinner seg på et enslig tømmertog i Østerdalen natt til søndag, for eksempel, i Østerdalen finnes som kjent både ulv, elg, tiur og andre lumske vesener.

Dette har ikke så mye med robustheten i selve ERTMS-systemet overordnet sett å gjøre. Det kan jeg ikke nok om. Men det er ganske forkrøplende for godstrafikken, særlig på mindre trafikkerte strekninger, om en er helt avhengig av at alt på loket virker til enhver tid, og evt hjelp er mange timer unna. Hvis denne designmentaliteten går igjen i hele ERTMS-prosjekteringen - alt må virke, hele tida - så har vi et stort problem, for er det noe som skjer på jernbanen, er det at ting går i stykker og må repareres. Én ting er relativt nye Flirt-sett, og et relativt nytt signalsystem, men når disse greiene begynner å bikke 40 år, kommer de til å være like stabile da? Vil hele Oslo S få totalt sammenbrudd når vi en gang i framtiden kommer dit at signalkomponentene til ERTMS er like nedslitt som dagens signalreléer? Jeg vet ikke.