Det er mitt bestemte inntrykk at det største problemet med store og komplekse datasystemer som utvikles for det offentlige, ikke er systemene i seg selv, men at stat eller kommune som kunde involverer seg alt for mye underveis, og at kravene endres underveis i prosjektet. Det fører til betydelig økt arbeidsmengde, at konsekvensene av endringene ikke alltid er oversiktlige, at kostnadene øker, og at det blir uenighet om hvem-som-skal-betale-hva. Og tiden går....

Jeg har selv opplevd tilsvarende i store prosjekter, riktignok ikke mot stat eller kommune: Vi gir en pris, og inngår etterhvert en kontrakt, ut fra en spesifikasjon, som vi som regel har hatt rimelig god tid til å vurdere konsekvensene av. Men så - et stykke ut i prosjektet - kommer driftsavdelingen inn med et sett endrede krav, og de har ofte liten eller ingen forståelse for kostnader. Hvis ikke leverandørens prosjektleder er svært restriktiv med å påta seg slike endringer, så kommer prosjektet fort ut å kjøre, både teknisk, fremdriftsmessig og økonomisk. Med staten som kunde blir det ofte vanskelig å stå imot slike krav, men til syvende og sist rammer det både kunde og leverandør.

Så kan vi heller ikke se bort fra fagforeningenes krav i slike situasjoner. "Konsulenter" er pyton, de sitter med bena på bordet, kan ingenting, og fakturerer 3.000 kroner pr. time. "Egne ansatte" er tingen! Det dette i stedet fører til, er at spisskompetansen forsvinner, og med den sjansene for å oppnå gode resultater.

"Offentlige innkjøpsregler" har vi hørt om. Et mere ekstremt tilfelle hvor disse reglene rammet prosjektet, var det felles billettsystemet for NSB og Oslo Sporveier. Nå husker jeg ikke rekkefølgen her, men jeg mener det var slik at NSB kjøpte inn et system, som de fikk til å virke. Så skulle Oslo sporveier handle, de utlyste et anbud i henhold til gjeldende anskaffelsesregler, og et ANNET FIRMA enn det NSB hadde valgt, fikk kontrakten. I forkant av dette burde noen alarmklokker ha ringt - svært kraftig - men det gjorde de ikke. Resultatet var at de to systemene ALDRI fungerte sammen på en tilfredsstillende måte.

Om disse problemstillingene er relevante, i forhold til utvikling og produksjon av ERTMS - systemene vet jeg ikke, sannsynligvis er den ikke det. Forhåpentligvis er det private selskaper som har fått gode spesifikasjoner å jobbe etter. Men uansett er det systemer fra flere leverandører som skal fungere sammen, at det kan by på utfordringer, er det neppe noen tvil om.