Jeg har skrevet om det før en gang, men kan godt gjenta i denne anledning: Sommeren 1989, reise på dagtid fra Bergen til Kristiansand. Et stykke vest av Sokna stoppet morgenekspressen. Etter litt kom melding over høytalerne: Lokomotivskade, kan ta litt tid. Nytt lokomotiv er på vei fra Hønefoss, og så:

- De som vil kan gå ut av toget, men på eget ansvar og ikke langt vekk fra toget.

Det var høyt ned fra vognene, måtte hoppe over grøften med vann i og klyve over det lave ståltrådsgjerdet. Men så var det fine forhold, solen skinte, og folk fant blåbær.

Etter en stund kom et 13-lok, og da ble det en fløyting av en annen verden. Folk kom seg på toget i en fart.

Og så skjer det samme igjen i kvelding med Sørlandsekspressen ved Oggevatn. Toget stopper, etter litt melding over høytalerne: Strømmen er vekke, kan ta litt tid, skifteloket i Kristiansand er på vei for å hente oss. Og igjen:

- De som vil kan gå ut av toget, men på eget ansvar og ikke langt vekk.

Folk som gikk ut, kom imidlertid raskt på igjen. I landskapet var det en million mygg som plutselig fikk mye å gjøre. Og så kom strømmen tilbake. Loket tutet masse og vi kjørte, krysset Mak'en fra Kristiansand på Grovane.

Selvsagt var det ikke ufarlig å slippe folk ut av vognene. Det var høyt ned. Men folk hjalp hverandre, og jernbanen hadde sagt det var på eget ansvar.