Førerkottet på 1300-vognene var romslige og jeg likte godt førerrommet. Var vognene godt vedlikeholdt var de fine å kjøre. Det gjaldt særlig støtdemperne på 1300-vognene som levde et stakkarlige liv på Avløs og Majorsua og mange av vognene hoppet og danset av gårde og var ikke behagelige for de reisende.

JEg husker Sjefingeniør Sven Solem hadde besøk fra Tyskland (i 1987 tror jeg) og fikk et 1300-tog fra Avløs for å vise de besøkende de vestlige banene. Solem kom vantor ti bake til Ryen og klagde høylytt på vedlikheoldet til Overingeniør Hermundsgård som også var sjef for Avløs og Majorstua så vidt jeg husker. Da ble det byttet en del støtdempere, men så bredte forfallet seg igjen, særlig på Majorstua der alt med "sporveien" var dårlig likt. Den nye vedlikeholdshallen for 1300-vognene ble bare kalt "sporveien" og der var det ikke mange fra HKB å se...

Uansett, med et lite triks kunne 1300-vognene kjøres meget pent. UNder oppskjalting kunne fartsvelgeren (serie-parallel-feltsvekning) tas tilbake et hakk så stoppet kontrolleren på det trinnet den var på. Ved å føre fartsvelgeren fram og tilbake mellom serie og parallell kunne de sjaltes ett og ett trinn oppover. Du måtte tenke litt på oppvarming av kjøre-/bremsemotstanden, men det gikk greit.

T-vognene hadde fremmedmagnetiserte DC-motorer (magnetisert fra et batteri) og magnetiseringen var så sterk at vognene stoppet helt på motorbremsen (trinn E4). Deretter kunne trukklustbremsen settes til ved å velge trinn "E4+luft" eller sette på trykkluftbremsen direkte ved å gå forbi "E4+luft".

Siden de røde T-banevognene var laget for (stort sett) horisontale plattformer stod selvsagt toget godt med den svakre holdebremsen, men dette var ofte ikke nok på de vestlige baner med mange stoppesteder i fall. Da måtte regelmessig ekstra luft settes til for å holde 1300-vognene stille.

Det som gjorde at jeg ikke likte 1300-vognene var den håpløse billettekspederingen som aldri burde vært igangsatt på de vestlige baner. Det ble uendelige stopepstedsopphold, stygg og rask kjøring i mellom stasjonene og et stresset arbeid. Vogenen var alt for store for enmannsbetjening med høyt antall enkletbillettsalg. Her brude det vært automater på stasjonene fra første dag og ferdig med det.