Det var tette bånd mellom Ekebergbanen og Kristiania Sporveisselskap i 1917, men det var Kristiania magistrat som var konsesjonsmyndigheten. Etterstad-løsningen ville ha vært vanskelig i Gamlebyen med den plassen som var til rådighet.

Det er riktig at en tenkte effektivisering på 30-tallet, men enmannsbetjente trikker var ikke inne i bildet - i hvert fall ikke på forstadsbanene. I reglementet var det krav til konduktør for å sikre ved stopp på linjen.

E-vognene ble ekvivalenter til et tog med gamle vogner 2 x 24 sitteplasser og tilsvarende døråpninger, men betjent av en i stedet for to konduktører.

Også på tidlig 20-tall begynner en å tenke effektivisering pga. mangel på arbeidskraft. Da argumenteres det med at en ikke vil ha større vogner enn det en konduktør kan betjene. Etter det innføres imidlertid trikkemerkene som gjør ekspederingen mer effektiv og som muliggjør enmannsbetjening på busser som ikke frakter stort mer enn halvparten av hva en får med i en 'gullfisk'.