Jeg tror du traff spikeren på hodet. Gamle innadvendte gubber med litt autistiske trekk, og som, skammer seg litt over å "leke med modelltog". Jeg tror mange betrakter oss som litt lettere unormale med utpreget hang til å henge oss opp i små detaljer, "usynlige for den gemene hob". Når vi ser på den oppvoksende slekten, er det skjerm i en eller annen form, som fenger. Mange av dem kan ikke finne ut av å skru en skrue inn i et trestykke uten å ødelegge både treet og skruen. Hvordan vi endrer dette, har jeg ingen anelser om. Kanskje en tur til Hamburg kan vekke noen tanker til live? Eller skal vi bare være mere åpne og fortelle om hva denne hobbyen gir av skaperglede, viten, trening i godt håndverk og stolthet over det samlede produktet: Modellbaneanlegget, som jeg / vi har bygget!?