Ja, Svein, jeg tror du har rett i at nagletelling var en yndet sport på 70-tallet, men sporten er stadig levende. Det ser jeg, når jeg besøker MJ-forretninger her i Nordsjælland, hvor jeg bor. Ofte kommer NIKON-lupen frem og påskrifter og nagler granskes. Det, som slår meg er at det omdømmet, som skapes av denne detaljefokuseringen i stor utstrekning jager bort folk, som kanskje kunne være interesserte i å investere i denne hobbyen. Nå skal jeg ikke være hellig. Jeg kan da også telle nagler og jeg kan også konstatere at en ellers fremragende norsk modellbanefabrikant har satt feil boggier under BM88. Men det er underordnet for helhetsinntrykket av et vel utført modellbaneanlegg, der man kan kjenne igjen deler av miljøer fra sin barndomsby eller bygd. For så begynner vi å snakke om å skape illusjon, funksjon og innlevelse. Klarer vi å få til dette, er det sjanser for å få hektet på nye aspiranter til hobbyen. En helt annen ting er at det er vanskelig å få unge til å gå inn i håndverksfag og tekniske fag i nødvendig omfang til at samfundet kan fortsette med å fungere tilfredsstillende. Akkurat her er det Sveins erfaring med Brio-tog blir viktig. Det er faktisk i barnehagen interessen for å bygge noe og få det til å fungere skal starte. Kanskje er det her vi skal prøve å fokusere og skape en motivasjon hos pedagogene til å "leke med tog" som avsett til kreativ og konstruktiv funksjonell tenking? Etter hvert vokser de til og har Brio-grundlaget med i bagasjen. Det kan bli vår sjanse til å bringe hobbyen videre til de neste generasjonene.