Dette var et tankevekkende innlegg jeg på mange måter kjenner meg igjen i. Nå forteller Svein i et innlegg lenger oppe at de i Trondheim har tatt visse grep for å ivareta nye folk som dukker opp. Det er veldig bra.

Men andre steder er vel faren hvis du kommer som ny, at du blir møtt med et: - Å hei, kjekt du kom. Men etter noen minutter fortsetter hver og en med sine ting, og de gjenopptar den samtalen de hadde siste de møttes. Jeg har all respekt for NJK-Bergen sin messe og mj-aktivitet, men jeg har aldri sett at de har gjort noe for å invitere andre i lokalavdelingen inn til seg. De fremstår som et lukket miljø.

En del godt voksne med analoge interesser tenker gjerne desillusjonert at ungdommen uansett er en tapt generasjon til dataspill og annet digitalt tøys. Men mange steder gjærer anti-digitale interesser og miljøer.

Ta en tur innom nærmeste Outland-butikk og se selv. Det er enorme butikklokaler som utelukkende selger analog moro, til fortrinnsvis større barn og unge voksne (og sånne som meg); tegneserier, figurer, modeller og et ufattelig univers av brettspill. De har også nå et kolossalt utvalg av maling for modeller.

Hadde jeg vært mj-produsent eller -forhandler, ville jeg har nærmet meg dette kundegrunnlaget. Dog ikke med «13 NYE VOGNER med HARMONIKA belg» (toppoppslag hos nmj.no akkurat nå), derimot modelltog som egger fantasi, spenning og skapertrang.

Det flotte med dagens modelljernbane er at den kombinerer mulighetene til å skape noe selv, som man også lett kan kombinere med digitale ferdigheter. De virkelig store og avansert brettspillene ligger i pris ikke langt unna et nybegynnersett i mj. Med på laget kan man få foreldre som bekymrer seg for skjermtid. Kanskje også foreldre (her må jeg kanskje si fedre) som også synes dette er gøy, og som har penger til det.

Der jeg vokste opp på Mariero utenfor Stavanger på 70-tallet var det en tre-fire store modelljernbaneanlegg vi visste om i husene i nabolaget. Disse ble alle bygget og drevet av fedre og sønnene deres. Det hendte at jeg, som kun hadde en teppejernbane, fikk komme inn og se på disse anleggene, vist fram med stolthet, og kanskje prøvekjøre litt under kyndig oppsyn.