Interessante tanker!

Du snakker om alle konfliktene i MJ-miljøet. Jeg har vel erfart noe slike rundt MJF for noen år siden, men usikker hva du ellers sikter til? Men det er kanskje ikke lurt å grave fram gammelt gruff. Men hvis det er MJF og skuffelsen du også nevner fra 8 år tilbake, så er kanskje en landsomfattende forening for noe som meget vel kan utøves fullt og helt som enkeltpersoner hos seg selv, noe av det vanskeligste man kan drive/forvente noe av skal fungere optimalt. Kanskje er utgivelsen av et tidsskrift det eneste som er bærekraftig?

Derimot vil jeg tro lokale klubber har en helt annen misjon og mulighet, nettopp fordi den er lokal nok til at folk kan møtes jevnlig. Men der er det nok helt riktig som du sier at disse overlever/vokser/kan bli til i den grad de har en skikkelig håndtering av folk, ikke minst interesserte nykommere.

Klubbene mener jeg har et tilbud som ingen andre har (bortsett fra noen få svært rike som kan investere i klubblignende anlegg privat), nemlig muligheten for å kjøre på et anlegg av en størrelse langt utover det som de aller fleste kan få til privat og på egen hånd. FREMO er en variant innenfor denne kategorien. Fordelen med FREMO er at man kan sette sammen modulene til et grenseløst anlegg, og anlegg som endrer seg fra treff til treff. Ulempen med FREMO er at treffene skjer sjelden og at det er ikke ubetydelige kostnader knyttet til deltagelse, slik du også skriver om.

I TMJK har vi erfart at jevnlige kjørekvelder på anlegget vårt trekker mange flere enn de faste medlemmene, nettopp fordi her kan folk få brukt sine ofte ellers nedpakkede (eller vitrineutstilte) lok og vogner. Nå har vi også laget Fremo-utløpere fra anlegget slik at vi kan arrangere et mindre FREMO-treff også. Vi håper vi kan få til det til høsten.

Tilbake til de nevnte stridighetene i MJ-miljøet. Det kan hende du tenker på jevnlige diskusjoner/spørsmål om de to konkurrerende systemene Märklin og "resten". Da jeg var redaktør for MJ-bladet (2016-17) reiste jeg rundt og besøkte klubber og lagde reportasjer. Det slo meg da at flere av de største klubbene hadde "løst" systemkrigen ved å lage klubbanlegg som tillot begge systemene. Jeg tenker da på Horten, Stavanger og "Pensens Venner" ved Ålesund. Særlig interessant synes jeg Stavangerklubben ordnet seg med et to-etasjes anlegg de 2-skinne holdt til i nivå 1 og 3-skinne i nivå 2. Så hadde de en fellessatasjon der man kunne komme med en vognslerke fra nivå 1, bytte lok til 3R og så kjøre vognslerka videre på nivå 2. Genialt! Dette krever imidlertid god plass, hvilket også de tre nevnte klubbene har, særlig Pensens Venner.

Jeg tror derfor klubbene har en god fremtid, men de må innrette seg slik at de ikke støter bort, men inkluderer de som snuser på en. Ut fra egne erfaringer tror jeg det i slike klubber går an å kombinere perfeksjon og romslighet ved å ikke kreve at lista skal ligge like høyt for alle aspekter ved et klubbanlegg. Da er det lurt om perfeksjonistene også evner å begeistre/inspirere de andre i steden for å snakke ned ikke-perfeksjonistene eller de som er perfeksjonister på andre områder. MJ er som jeg har sagt mange ganger enn hobby som kan inkludere så mange ulike aspekter at vi alle kan få ha vår teig og trives og vokse i.