I diskusjoner om bilder kommer ofte sørsmål om etterbehandling opp, og kritikere av dette henviser ofte til "virkeligheten". Det synes å bero på en idé om at et kamera gjengir virkeligheten slik den er. Der tar man nok grundig feil.

Det er kamera gjør, er å registrere innkommende lys og tar vare på det på en eller annen måte enten på en lysfølsom film eller på en lysfølsom databrikke (som så lagres digitalt som 1 og 0-er). Men det kan ha skjedd mye med dette lyset på vei inn. Det skal passere et objektiv som har sine lysformidlingsegenskaper, som blant annet kan hemme eller fremme vise lysfrekvenser. Objektiver kan også endre på plassering av bildets ulike objekter. Det er lett å se jo mer vidvinklet objektivet er.

Opptaksmediet, film eller databrikke, har også ulik evne til å ta vare på både farger og lys. En film må fremkalles, for negativ film faktisk gjennom to prosesser, først fremkalling og så kopiering over på papir. For å vises digitalt, må filmbaserte bilder også digitaliseres, altså en ny prosess med mulighet for endringer av lys og farge i forhold til det som opprinnelig kom inn gjennom objektivet. For digitale kameraer gjøres dette med en gang. Slik sett er digitalt tatte bilder faktisk nærmere "virkeligheten" enn digitaliserte filmtatte bilder.

Og hva er nå "virkeligheten"? Slik man ser den selv, henvises det ofte til. Men et normalt øye driver også med bildebehandling selv. Øyet (egl. hjernen) er faktisk meget god til å drive bildeprosessering slik at ting skal oppfattes best mulig. Evnen til å fange opp bredden i lysmengden som kommer inn i øyet er i hvert fall atskillig bedre enn på noe filmbasert medium, og antagelig også enn digitale bildebrikker. Den etterbehandling som moderne mobilkameraer gjør er en måte nettopp å etterligne øyets evne til å få mest mulig ut av det som er fysisk til stede av elektromagnetisk stråling/fotoner.

Ulike øyer er også dessuten forskjellige. Selv har jeg ulikt fargesyn på mine to øyer. Ikke stor forskjell, men litt. Holder jeg for det ene øyet blir bildet blåere enn om jeg ser med det andre øyet. Om det skjer i øyets linse eller i videre proessering i hjernen, aner jeg ikke. Hjernen driver nemlig med en komplisert etterprosessering av synsinntrykkene.

Jeg brukte en tid på 1980-tallet sort-hvitt strekfilm i speilrefleksen min. Det gav sylskarpe bilder, men strekfilmen gjengav ikke rødfarger på samme som vanlig monokromfilm. Fargegjengivelse på film er derfor ikke alltid helt lik, og det lar seg manipulere også. Det var vanlig å bruke ulike typer filtre i analogtiden. Et gulfilter var fint på sort-hvit dersom man ville fremheve skyer foran blå himmel. Da ble det blå mørkt. Så fikk jeg digitalkamera i 2001, en Canon ixus. Når jeg ser på de bildene i dag, gir den en annen fargebalanse enn neste digitalkamera jeg hadde.

Så hva er korrekt i forhold til virkeligheten? Det er ikke godt å si. Egentlig har vi ikke tilgang til virkeligheten i og for seg (Kant: Das Ding an sich), bare i en tolket utgave (Das Ding für mich), og da er det snakk om en rekke tolkninger på vei fra motivet slik det viste seg for deg, til du får en betraktbar kopi av den enten på film eller fra digitalkameraet. Jeg tror vi bør snakke litt mer lavmelt om hva som er virkelighet med tanke på fotografering.

Bildebehandling mener jeg er helt legitimt og faktisk ønskelig, men graden og hvordan det gjøres har med hva formålet med et bilde er. Vi man gjenskape en stemning eller inntrykk man så da bildet ble tatt, så etterbehandl bildet slik at denne stemningen kan gjengis mest mulig likt slik man mener å huske at den var. Vil man bruke bildet til å dokumentere noe, så bildebehandl bildet slik at det som skal dokumenteres framtre mest mulig synlig. Vil man skape noe mer enn det man faktisk så, for å forsterke effekter som var til stede, så snakker vi om fotokunst. Det er mer krevende, men Åndsverkloven skjelner faktisk mellom bilder som dokumentasjon og bilder som har såkalt verkshøyde, altså der det er gjort en kreativ innsats for å skape et bilder som fenger på en eller annen måte. Det betyr ikke at fotokunst bare kan skapes med etterbehandling, men at etterbehandling kan inngå sammen med andre virkemidler som gjøres der og da bildet tas.