For de ukrainske jernbanene er ikke bare dobbeltspor som er redningen. Ukraina er et fattig land og følgelig er lønningene lave. De gjør at det både er mye gammel, manuell teknologi i bruk og mange ansatte, ikke minst på sporvedlikehold. Da russerne begynte å slå ut elektrisitetsforsyningen, hadde faktisk de ukrainske jernbanene såpass mange diesellok stående rundt om, at de lett overtok trafikken.

Kina, Russland og Belarus har et uformelt militært samarbeid. Fra år til annet har de noen øvelser der de ser hvor mye militært materielle de greier å frakte fra Vladivostok til Polens østgrense eller motsatt vei. Da kommer all sivil trafikk i annen rekke.

Jeg ser ikke helt for meg at svensk og norsk forsvarsledelse plutselig blåser i en fløyte og sier at nå overtar vi med våre fullmakter og ser hvor mye tungt utstyr vi greier å frakte til Haparanda raskest mulig.

Siden Vesten mente å ha vunnet den kalde krigen i 1990, har vi bygget våre samfunn på markedsliberalisme og fri handel. Da er alt som har med forsvar å gjøre egentlig bare heft og utgifter. Det er lett nok å bestille jagerfly i USA og ubåter i Tyskland til ufattelig mange milliarder. Å gjenoppbygge en militær infrastruktur i Norge er en helt annen sak.