Jeg er redd for at dette egentlig ikke er så vanskelig å forstå. Elektrifiseringen av Meråkerbanen er bare et av flere tiltak langs norske spor som koster mange penger, uten å gi særlig synlige resultater, muligens bortsett fra at det kan bli enda mindre politisk stemning for å satse milliarder på jernbanen. Man holder pasienten i live, men man tar seg ikke råd til kuren som virker. Togene fortsetter å gå, men forsinkelsene blir ikke færre, og reisetiden blir i beste fall kun marginalt kortere.

Gulroten for kjøretråd på Meråkerbanen var å kunne kjøre elektrisk til Ski VM i Trondheim. Vi som følger med, så nok skriften på veggen lenge før Bane Nor kastet kortene. Og dermed gikk luften ut av den ballongen.

Det er ikke vanskelig å følge Terjes resonnement om elektrifisering nordover fra Stjørdal ville vært en mye klokere investering. Og ikke minst et klimatiltak med effekt ut over det rent symbolske.

Elektrisk jernbane i beredskapsperpektiv høres uansett risikabelt ut. Med eller uten ERMTS. I en spisset situasjon skal man ikke ta spenning i tråden som en selvfølge. Et robust spor og nok diesellok kan derimot bety alt.