I boken «Innovasjon - kreativitet : hvordan bedriften kan møte forandringer og fornye seg» (sidene 13-14 og side 18), som ligger ligger tilgjengelig ute på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek, kan vi lese litt om damplok og diesellok i USA som i boken brukes som eksempel på de holdninger og incentiver en bedrift kan ha med hensyn til å lage mer innovative produkter. I mine øyne som jernbaneentusiast forekommer imidlertid eksempelet og den tilhørende forklaringen meg som ganske snever og overfladisk. Det eneste som utdypes om forbedring av damplokomotiver er:

«Tvert imot satset man store ressurser på å lage enda bedre damplokomotiver. En rekke forbedringer, til dels av meget innovativ karakter, ble gjennomført. Et eksempel er utviklingen av den såkalte «schnorkel» som gjorde det mulig for damplokomotivene å ta opp vann under fart mellom to stasjoner ved at en slange ble heist ned i en vanngrav langs jernbaneskinnene». (side 14).

Jeg fikk derfor lyst til å stille noen spørsmål på forumet, til andre som har sett, reist og lest mer enn det jeg har gjort hittil.

Hvilke forbedringer innen amerikansk damplokteknikk ville dere heller ha framhevet særskilt? Fantes det også andre betingelser og forhold som var karakteristisk for USAs/Nord-Amerikas jernbaner dere også ville framhevet som, i tillegg til introduksjonen diesellok, også var med på å bidra til stagnasjon i utviklingsarbeidet på (nord-)amerikanske damplok?

Lenke: Innovasjon - kreativitet : hvordan bedriften kan møte forandringer og fornye seg (les sidene 13-14 og side16)