I det følgende en beretning om en søndag i juli med ordinær trafikk på Rørosbanen, en tid av året man forbinder med svetteperler, t-skjorter og shorts. Ingen fare for det her … Så må det i all rettferdighet nevnes at de foregående dagene ikke hadde vært fullt så ille, noe som Rørosbanetog innenfor Circumferensen – og en liten harepus (ikke innlogget – Rørosbanetog innenfor Circumferensen – og en liten harepus) tydelig viser.

Det er altså søndag. Og det er dagen for avvikende togtrafikk på den nordlige delen av Rørosbanen. Slik været oppførte seg med stadige til dels kraftige regnbyger, ble et velkjent og tildels velbrukt fotosted med enkel og kort adkomst valgt. Så får det heller våge seg at det etterhvert har blitt mange bilder herfra. Og flere vil det ganske sikkert bli.

Med persontoget vel forbi, er det en stund å vente før tømmertoget melder sin ankomst. Fotografen med følge rusler utover mot Glåma. Det er ikke mange meterne som er tilbakelagt før svevende pauseunderholdning blir oss til del.

En liten halvtime har gått, lyder sørfra tyder på at et vesentlig større tog nærmer seg.

Det kan være verdt å nevne at regnet ga seg da Roveren ble parkert før toget nordfra kom. En tålmodig Gordon fortjener å få en søndagstur utover det å følge en fotograferende matfar. At han er en firbent som er i sitt rette (våte …) element, skal snart vise seg da vi la i vei oppover Erliveien …

Vi hadde ikke mer enn akkurat fått satt oss inn i Roveren, før regnet gjorde ny entré med stor tyngde. Kan man av det muligens utlede at værgudene har stor sympati med jernbanefotografer?

Tilbake på Klevheim ble det dusj i det fri for halvparten av turfølget. Den andre halvparten tok turen til Brynhildsvollen og kafébesøk på Kalsa for å frembringe en vag følelse av sommer. All den tid denne søndagens sommer ikke innbød til uteservering, var det like greit for Gordon å være igjen for å passe ovnen.

Noen kopper kaffe senere var det på tide å vende tilbake til Klevheim og en ventende Gordon. Det ble holdt liv i ovnen utover kvelden, slik at vi hadde en riktig god husmorferie.

Hvem vet, kanskje dukker det opp mer fra sommer i Rørosregionen.

Mvh
Hans Morten
Ferdigferiert – i denne omgang