Jeg synes ikke de vedlagte sider var spesielt informative og relevante for overgangen fra damp til diesel i USA.

Det er vel ikke noe merkelig i at det i starten var skepsis til dieselkjøretøy for hovedtog på jernbanen. Damplokomotivene hadde mye større effekt og hele jernbanesysyemet i USA var tilpasset disse. Og kull fantes i massevis i øst ikke minst i Appalachene rundt Ohio og West Virginia.

Det var nok først med multippeldrift og i transkontinentale tog at diesellokomotivene for alvor slo igjennom. Gjennomgående lok fra øst til vest eller omvendt og ingen behov av vannfylling underveis var nok en enorm gevinst.

I en artikkel om "The Birth of the Diesel" nevnes en forsøkskjøring fra Los Angeles til New York over 3176 miles på 56 timer og 55 min. Jeg tror det var i regi av UP. Det ble nok en øyeåpner for mange. Så langt jeg forstår skjedde dette på 1930-tallet

Her må man også huske at store deler av USA vest for Mississippi er veldig tørre områder, og damplok trenger jevnlig vannforsyning om man ikke skal gå for kondensasjonsanlegg og gjenvinning av vannet, men det tar plass og fordyrer lokene. Dessuten må damplok byttes ut eller slagges jevnlig. Da var diesellok en stor forbedring logistikkmessig. Mange av statene vest for Mississippi er ikke tett befolket.

Og når man først hadde brukbare multippelopererte diesellok for hovedlinjene gikk utskiftingen fort, og det sto i samme artikkel at siste store damplok i USA ble bygd i 1950.

Terje