Og haugianerbevegelsen startet i Tune, men på Rolvsøy.

Hauge hp, km 99,55 på Østfldbanen er altså knyttet til gården Hans Nielsen Hauge kom fra.

Apropotisk leser jeg for tiden en murstein av en bok om nettop haugianerne og hvordan den folkebevegelsen ble til rundt århundreskiftet 1800, grunnlagt av Hans Nielsen Hauge. En svært interessant bok om norsk histiorie ved overgangen fra dansketid til den norske embedtmannsstaten som overtok. Kontroll ville myndighetene ha, og med en slags statlig dobbeltmoral ville danskekongen gjerne være alles kjærlige Fader, samtidig som oppvigleri og protester mot øvrigheten ble slått hardt ned på. Hauge endte i fengsel en rekke ganger, og mistet helsa av det. Haugianerne var slik sett den første grasrotbevegelsen som både våget og evnet å etablere seg i et svært ovenfrastyrt samfunn, en samfunnsorden som varte lenge etter 1814 også.
Les: Trygve Riiser Gundersen (2022). Haugianerne. Enevelde og undergrunn. Bind 1. Cappelen Damm. 704 s.

Alterringen som den unge Hans Hauge ble konfirmert ved i Thunøe kirke rundt 1786, ble senere flyttet nettopp til forsamlingslokalet Fredheim, eid av Norges krstelige ungdomsforbund (idag KFUM/KFUK), men som Tune sogn brukte som interrimkirke gjennom flere tiår. Min mormor (f. 1895) var pedell (vaktmester) på Fredheim 1940-1968. Lønna var kun fri losji og brensel.

Her er et par av mine første jernbanebilder, tatt nettopp fra Fredheim. Dårlig teknisk kvalitet, dessverre. Kameraet hadde største lukkertid 1/100 sek. Litt dårlig for å fryse bevegelige tog på, men midt i mot fungerte det ikke så værst. Jeg eksperimenterte med å fremkalle filmer selv på den tiden, og hadde nok endel å lære fortsatt i 1967.