I 1919 var elektrifiseringen av Drammenbanen både vedtatt og delvis finansiert. Uansett kunne NSB bestille både kontaktledningsanlegg og annet elektriske utstyr til banen.

Den 26. juni 1919 vedtok så NSBs Hovedstyre å godta tilbudet fra Per Kure, Norsk Motor og Dynamofabrik, Norsk Elektriske & Brown Boveri og Norsk Maskinindustri AS om levering av 14 fireakslede boggilokomotiver, de senere El 1. (sak 48/3557/19M).

Men - i saksforberedelsene til lokomotivanskaffelser var det også en plan om en loktype til. Den skulle ha akselrekkefølgen 1 C 1. NSB fikk inn hele fem tilbud på denne loktypen, men vedtok i møte 17. juli 1919 å forkaste samtlige tilbud på inntil 10 slike lok (sak 60/3981/19M).

Årsaken her synes todelt. Dels ble elektrifiseringsprosjektet gjenstand for innsparinger, og dels var det stilt spørsmål rundt om banen virkelig trengte disse lokene med denne akselrekkefølgen.

Flere medier illustrerte saken med bilder av en sveitsisk loktype, men billedkvaliteten i den tidens aviser og fagtidsskrifter er såpass dårlig at det er helt umulig å forstå hvilken sveitsisk loktype det kunne være.