Verken 120 eller 170 år er "runde" jubileer, men jeg har merket meg at det på andre fora er markert åpningen av Hovedbanen og dobbeltsporet Christiania-Lillestrøm.

Den offisielle åpningsdagen for Hovedbanen var 1. september 1854, men da hadde togene allerede vært i ordinær drift en måned. Datoen 1. september var satt fordi det var bestemt at anlegget skulle overleveres 31. august.

En dag skulle en imidlertid sette for åpningen, og det ble altså 1. september 1854. På den dagen gikk de første togene som ordinært - åpningstoget ble det andre som forlot Christiania den dagen. Første ordinære tog den dagen ble for øvrig ført av den første norskfødte lokfører, Johan Chr. Hønen. Det offisielle åpningstoget ble ført av den første lokfører i Norge, William Graham.

At Hovedbanen skulle åpnes som forutsatt var ikke så mye å undres over. Robert Stephenson hadde tre forskjellige 'hatter' ved banens tilkomst. Han var statens tilsynshavende med jernbanen, hans fabrikk leverte lokene og han var øverste tekniske rådgiver for de britiske kontraktørene. En slik blanding ville ha vært helt utenkelig i dag, men med datidens æreskultur og moral var det få som ville mistenke Stephenson å utnytte de tre posisjonene. Han var en "mann av ære" og utnyttet nok ikke dette. Robert Stephenson skal ha vært kjent for at han alltid leverte anlegg i tide og til avtalt pris, men at han kunne gli litt på kvaliteten for å nå målet - åpningen ble som planlagt.

Det var neppe tilfeldig at åpningen av dobbeltsporet Christiania-Lillestrøm falt på 50-årsdagen for den offisielle åpningen av Hovedbanen. Riktignok var det bare Christiania-Bryn som ble tatt i bruk med dobbeltspor den dagen - Bryn-Lillestrøm var dobbeltsporet siden 1. oktober 1903. Dette dobbeltsporet, som også innebar en vesentlig oppgradering av bane og stasjoner, ble gjennomført uten uhell og uten at det påvirket togtrafikken - det hadde banemester Narvesen satt sin ære i.

Dobbeltsporet Christiania-Lillestrøm skulle ha kommet lenge før, men banens tidligere overbestyrer Jess Julius Engelstad var forsiktig med pengene - det til tross for at NHJ var et stort overskuddsforetakende. I 1897 ble han etterfulgt av Peder Nilsen, som da var avgående arbeidsminister. Med ham fulgte storstilte investeringer i både infrastruktur og materiell - 'proppen løsnet'.