Statens versus Hovedbanen er en lang og interessant historie. Allerede i 1860 begynte staten ved Stortinget å kjøpe opp aksjer i Hovedbanen. Førsteprioritet var A-aksjer på utenlandske hender, men det langsiktige målet var nok å ta kontroll over selskapet gjennom å kjøpe det opp. Det var imidlertid dyrt, for de fritt omsettelige og børsnoterte aksjene stod høyt i kurs

Det var nok litt den gangen som i dag med Vy og Flytoget. Det var mange politikere som syntes Hovedbanen var et fint selskap som staten kunne la være i fred. Til slutt måtte staten ekspropriere, og det skjedde ved lov vedtatt i 1921. Kanskje var åpningen av Dovrebanen da den utløsende faktoren pluss de generelt dårligere tidene for jernbanedriften.

På 1870-tallet var det mye strid mellom staten og Hovedbanen. Statens Jernbaneanlegg og Hovedbanen var ikke enige om hvordan Hovedbanen og den kommende Eidsvold-Hamarbanen skulle kobles sammen, og den striden ble avgjort av en uavhengig ingeniørkommisjon.

En annen verkebyll var forholdet mellom Hovedbanen og Konsvingerbanen. På 1870-tallet gikk ikke sistnevnte så bra økonomisk, og de måtte spare. Hovedbanen hadde jo vedlikeholdet av KBs materiell, og staten syntes Hovedbanen tok seg alt for godt betalt for disse tjenestene. Det samme gjaldt når KB måtte leie vogner av Hovedbanen. Hovedbanen var monopolist som utnyttet situasjonen.

Men alternativet for staten her var jo å bygge eget verksted for Kongsvingerbanen og bestille flere vogner, og det ville bli enda dyrere. Dette ble det først orden på da Eidvold-Hamarbanen og Smaalensbanen kom rundt 1880.

Kilder: Søk i Stortingstidende, søkeord "Hovebanen"