Drevlyden fra Gullfiskene ble fryktelig og dette skyldtes at hjulganger (med tannhjul) ble byttet mens motor (med tannhjul) ble beholdt og vice versa. Dette opphørte etter at alle motorer ble tatt til Ryen og fikk dreid lagerhusene der motorhsuet ble spent opp i en horisontal boremaskin slik at begge lagerhusene kunne dreies mens motorhuset stod fast. Dett bel kalt linjeboring og ble utført i en ombygget dreibenk, alt funnet på av Ingeniør Tor Lund.

Etter linjeboringen ble det gitt beskjed til verkstedene at motorens tannhjul skulle følge hjulgangens tannhjul og jeg husker jeg så hjulganger på Ryen der motorens lille tannhjul var festet med ståltråd til hjulgangens store tannhjul.

Linjeboringen hjalp mye på drevstøyen, men dessverre kom støyen kom tilbake etter en stund av ukjent grunn. Kanskje ble verkstedene slappe med å ta av motorens tannhjul og la det følge hjulgangen?

Drevstøyen fra Gullfiskene var slett ikke en "beroligende og velkomponerte motorlyd" for vognføreren som måtte holde ut opp til fire timer med en spesielt ille vogn. Støyen ble en helse og miljøsak over lang tid og linjeboringen og tannhjulsmatching fjernet ikke problemet.

Noen SL95 har mye drevstøy og sammen med en del støy fra vekselrettere og kansje motorer (magnetostriksjon og vibrasjoner med taktingen av vekselretteren), mens SL18 har svært lite støy fra vekselretter og motorer.