En del av de gamle banenavnene som anga mellom hvilke steder banen gikk, ble ofte på folkemunne og mer eller mindre offisielt forenklet til det siste stedet: Størenbanen, Vossebanen, Gjøvikbanen.

For Eidsvold-Hamarbanen var det ikke så enkelt fordi det allerede fantes en jernbane som gikk til Hamar, nemlig Hamar-Grundsetbanen. Denne ble også i samtiden omtalt som Hamarbanen. For ikke å blande gikk da Eidsvold-Hamarbanen mer og mer over til å bli kalt Hedemarksbanen, etter distriktet den betjente.

Et søk på avisarkivet til Nasjonalbiblioteket viser at begrepet "Hedemarksbanen" stort sett ble brukt i 1870- og 1880-årene. Fra 1890-tallet overtar "Ottabanen". Det er logisk, for i 1890 vedtok Stortinget å forlenge banen fra Hamar til Otta.