Bremset du helt ned til nest siste bremsetrinn hadde vognen på flatmark liten hatighet og det var lett å stopp vogna med håndbrekket, men...

...hadde du "urunde" tromler begynte vogn å "hoppe" og du fikk en stygg stopp. Trikset da var å dra på god fart og dra til bremsestangen ("staken") noe, som grunnet "urunde" tromler vibrerte kraftig så jeg presset bremsestangen ut til høyre med høyrebeinet for å holde bremsestangen rolig. Dette for å få jamt press på tromlemne og dermed slipe til bremsebelegget.

Du kunne ikke gjøre dette så lenge før beleggene gikk varme og det luktet varmt, så ofte måtte du gjøre dette noen ganger og la tromlene kjøle seg i mellom. Da ble trommelbremsene helt fine igjen! Det var ikke mange som kjente til dette trikset tror jeg. Hva verkstedet på Avløs tenkte om dette vet jeg ikke, men de visste nok ikke om det.

Stakevognen var greie å kjøre, men fikk du en vogn med "stiv" sveiv var det et ork å kjøre og du måtte legge venstre arm langs kontrollersveiven for å "brekke" sveiven ut av nullpunktet. Jeg kjørte derfor lite på null.

Det var mange vognførere som fikk senskjedebetennelse av stakevognene og de som ikke ga seg (sykmeldte seg) i tide, måtte gjerne gipse armen for å holde den i ro og de var sylmeldte i månedsvis. B-vognene var jo overlegne stakevognene på alle måter.