De var ikke fullverdige toretningsvogner i den betydning at de hadde to identiske førerplasser. I ende 2 var det bare en kontroller og førerpult samt førerstol. Ikke noe førerrom.
Førerstolen kunne svinges 180° og dermed brukes som passasjersete når føreren kjørte fra ende 1.
Husk at ende 2 bare ble brukt til kjøring mellom Jomfrubråten og Simensbråten. Ikke til kjøring i byen.

1002 hadde for øvrig ikke vendbare seter og heller ikke dør på venstre side.

Trafikken på Simensbråtlinja bestod av en toretningsvogn som pendlet mellom de to nevnte endestasjonene mesteparten av dagen. På Simensbråten bytte de førerplass, og brukte ikke sløyfa. Bare i rushtiden satte de inn flere vogner og kjørte til og fra byen. Da måtte de spe på med flere vogner. Og da snudde de også i sløyfa for å få førerrommet forrest.
Etter det jeg har hørt brukte de også enretningsvogner i rushtiden.

Lenke: Sporveismuseet