I Nr. 104 2018 av bladet Lokaltrafikk skrev Nils Carl Aspenberg en artikkel om anskaffelsen av de nye vognene, med en etterfølgende fin artikkel om CAF, og deres Urbos vogner. Artikkelen falt meg i smak, da jeg fra før av kjente lite til CAF og deres vogner rundt om i verden.

Det var trist at CAF ikke ville gi tillatelse til å kunne bruke informasjonen, men slik er det litt med moderne materiell. Nå skulle man tro at et hovedstrømskjema og grove beskrivelser ikke skulle røpe så mange forretningshemmeligheter, slik som selve programvaren ville gjøre. Men mitt inntrykk er at de fleste produsenter liker å ha den saftige dokumentasjonen sin i fred. De skal kunne tjene penger på teknikken sin også i fremtiden. Så frykter de nok å bidra med informasjon til noe som potensielt kan gi et dårlig omdømme når det kommer ut. Store foretak sin eksterne kommunikasjon og hvordan de fremstilles er viktig i dag. En grunn til at jeg liker best å være mest nysgjerrig på gammelt materiell. Da grafser man ikke, eller spør ikke, om å få se noens bedriftshemmeligheter. Teknikken er blitt avlegs.

Men det burda la seg gjøre å kunne lage en god artikkel uten så mange saftige detaljer, men ut i fra det man kan se og som er offentlig kjent om vognene. En leser som er nysgjerrig trenger jo ikke å bo i Oslo og se vognene daglig. Klart noen gjerne skulle ha lest en artikkel med gode tekniske detaljer, men når vi bare ser på Trikke-rommet her, så er det relativt få av oss som egentlig bryr oss om å gå i dybden av teknikken som motorer, styringer, strømrettere og kontrollere. Jeg har nok innsett at det er mest av alt sært.