Takk skal du ha, Svein for din fine dokumentasjon av ett hverdagsliv som jeg husker så godt. En barndomsvenn påminner meg fortsatt om att jeg "dro ham med"til Otta bare for å se på ett damplokomotiv. Når vi kom dit fikk vi høre en historie om en sinna skraphandler som ville politianmelde jernbane-entusiaster som han trodde hadde stjålet fabrikkskiltene på loket. Husker jeg feil når jeg påstår att ett av lokene sto ute( frarøvet tenderen sin) foran svinskiva på Otta til året 1972? Ringebu st. hadde en tender stående ute veldig lenge og den har jeg ett bilde av ett eller annet sted bare jeg klarer å finne det. For en stund siden spurte jeg faren min om hvor han likte seg best under sine mange år på jernbanen og da svarte han Otta. Marcello Haugen begynte forøvrig sin jernbanekarriere på Otta innen han ble healer/helbreder på heltid. MVH.Nils.