Jeg tror i dette tilfellet at det blir mye virvar fordi en ikke skjelner mellom B 7 type 2 og B 7-2. Denne problematikken går att og går att og ser ut til å være nesten evigvarende. (Det hender jeg sukker litt oppgitt.)

Det foregikk nemlig en endring av NSBs kategorisering av vogner der det ble innført noe nytt som atskilte seg fra systemet en hadde fra tidligere, men hvor mange trodde at en strek med tall etter betydde det samme som type med samme tall etter, muligens fordi enkelte jernbaneentusiaster og kanskje andre også nyttet denne måten for å unngå å skrive type på eller fordi datateknikken gjorde at dette var enklere?

Det fantes B 7 type 1, B 7 type 2 og B 7 type 3.

Det fantes B 7-2 (B 7-vogner med skistativ der -2 angir at det er vogn med skistativ). Det fantes ikke B 7-3. Det finnes B 7-4, B 7-5 og B 7-6. På disse fant man derimot ikke nødvendig å ha -2 for å nevne at en har skistativ, men skistativ opptrer vel også her?

Konklusjon: Offisiell kategorisering blir neppe helt logisk. Et eksempel på det siste var kupévognen BF 7. Ifølge NSB eget system skulle ikke dette ha vært BF 7, men heller BF 15 (ettersom SJ BF 2 ennå ikke var kjøpt fra Sverige da BF 7 ble levert) eller BF 17 (dersom NSB skulle ha med et 7-tall over det hele). Men NSB ønsket da at alt type 7-materiell skulle betegnes med dette sifferet.

Betenkning: Skulle en ha gjort det samme med type 5-materiellet burde BF 13 og BF 14 (kupévogner) ha vært BF 5 (I dag ville en vel helst hatt dette som BF 5-1 og BF 5-2? Og A 3 ville vel ha vært A 5-1 og dagens A 5-1 ville vel ha vært A 5-2?), og BF 11, BF 12 og BF 1 ha vært BF 3 (I dag ville en vel helst ha hatt dette som BF 3-1, BF 3-2 og BF 3-3, dersom en ikke hadde hatt liknende måte på en Flåmsbanevogn? Og A 2 ville vel ha vært A 3-1?).

En saksopplysning: Etter NSBs litrasystem fra 1970 skulle kupévogner av stål ha indeks 11-19 og storromsvogner av stål ha indeks 1-9. I praksis forlot NSB dette da BF 7 ble benevnt BF 7.