Egentlig fungerer den norske jernbanen ganske bra. Togene går stort sett i rute. Tidvis overfylte tog har det alltid vært.

Hvis vi sammenligner med enkelte utland, så er det for eksempel aldri streik av betydning på jernbanenher. (I motsetning til Tyskland, Frankrike, England). Det er ikke massive toginnstillinger som følge av omfattende personalmangel (Tyskland). Hensettingsspor er ikke overfylt av helt nytt materiell som ikke virker ordentlig (England).

Problematisk er imidlertid omdømmetapet til BaneNor. Der må det være noe som ikke fungerer ordentlig. Man skal være forsiktig med ordet "skandale", men Blixtunnelen er en. Baneanlegget gjennom Moss kanskje en annen.

Verre i mine øyne er likevel nesten daglig driftsforstyrrelser som følge av signalfeil og strømbrudd. Det viser at BaneNor faktisk opererer systemer de ikke har helt kontroll på, og det er ikke tillitsvekkende.

Det spennende med konkurranseutsettingen er hva som skjer når de nåværende kontraktene utløper om noen år. Nå ligger alt an til et borgerlig styre fra 2025, og da blir nok ordningen videreført.

Men om det fortsatt blir en spareordning, slik målet var da den ble innført, er langt fra sikkert. Tilbyderne er blitt færre og prisene har økt. I Europa ser vi og en økende tendens til at operatører gir seg underveis. De får det rett og slett ikke til å gå rundt. Det skjedde for øvrig også i Sverige nylig.

Og da dukker spørsmålet opp: Hvis man ikke sparer noe på konkurranseutsettingen og den konkurranseutsatte driften ikke fungerer særlig, da kan staten like gjerne drive det selv. Det er jo statens penger til syvende og sist.

Det er jo akkurat dette siste som er årsaken til at man langsomt har begynt å ombestemme seg i England. Det har rett og slett blitt for mye rot med de private operatørene.