Kommentarer på 401 fullført.

Nå tror jeg det er riktig - unntatt kommentaren under D1 401. Der er mangler det et siffer i årstallet 1943 og det er utelatt at vognen fikk andre motorer.

Bildet av 401 på siden skal jeg legge inn igjen på nytt.

Når har jeg kastet ut de første og lagt de inn på nytt For meg ser det bra ut nå. Hva synes du?

Det eneste som er gått tapt er en fotokobling, et bilde av en D-vogn liggende på siden. Prøvde å finne den i Fotosamlingen, men klarte det ikke.

Merknadene som ligger under vognene 10, 30, 401 og 402 er ikke ordrett de merknadene jeg har skrevet, og det er feil i dem.

A1 nr. 10 ble levert fra van der Zypen og Siemens i 1924
og ble bygget om til D2 nr. 402 ved Skabo i 1944. Vognen ble da gjort ca. en meter bredere og ca. en meter lengre. Den ble utrangert i 1980 (for at den skulle avgi sine motorer til C2 nr. 407).

A2 nr. 30 ble levert fra Skabo og Siemens i 1926
og ble bygget om til D1 nr. 401 ved Skabo i 1943. Vognen ble dag gjort ca. en meter bredere og fikk andre motorer og kontrollere. Den ble utrangert i 1982.

Jeg ser det er mye uklart omkring disse to vognene i det som ligger av kommentarer, stort sett fra deg i fjor. Kan du sette opp en liste over hvordan hele historikken er for disse to vognene inkluse ombygginger og omnummerering så jeg har en samlet fasit å forholde meg til. Du behøver ikke gjengi den her, om du ikke vil. Bruk i tilfelle epost ses@njk.no.

Ting tyder på at jeg må slette disse to enhetene fra MDB og sette inn alt på nytt. Det henger nemlig igjen en eldre måte å angi type på som jeg mistanker at lurer oss med de kryssreferansene du påpeker.

Noe ble riktig og noe fortsatt feil. Dette går jo på kryss og tvers på to hovedtyper (A og D) og på to individer (fortsatt bare to vogner, men legio krysskoblinger).

Se om det ble korrekt nå

Bærumsbanens D-vogner har i MDB fått feil litra - 401 er feilaktig blitt D1 og tilsvarende 402 til D1. Det skjedde antakeligvis da en annen feil skulle rettes opp.

Det riktige er

A1 nr. 10 ble i 1944 til D2 nr. 402
A2 nr. 30 ble i 1943 til D1 nr. 401

Det naturlige hadde vært å legge inn kommentaren til dette under hovedtypen, men der var det ikke mulig.

Det har jeg sett, og det er bra! Når jeg kommer over disse overfører jeg innholdet til passende rubrikk, men beholder likevel din kommentar i fritekstfeltet, som nettopp alle med bruker kan skrive inn i.

Jeg legger inn kommentarer om enheter som observeres overført til nye steder eller som er hugget. Så kan admin legge det inn i rett kolonne på senere tidspunkt. Dette er noe alle kan gjøre.

Takk. Info benyttet til justering i MDB.

Ja, og som det er det selvsagt helt ok. Jeg trodde det lå "mer" i det da jeg så det første gang, enn jeg oppdaget etterhvert.

De oversiktene jeg la ut var ikke ment som rettelser til MDB. Mer som en oppsummring av dagens status.

Jeg prøvde å se litt på de opplysingene som er gitt så langt i tråden. Men de er så vage og lite konkrete, at jeg må ha dette mye mer spesifikt skal jeg bruke tid på det. Jeg må vite hva som er feil og hva som skal tilføyes (og helst med kildehenvisning).

F.eks. ble det oppgitt at et C-sett (41) var oppført under overskriften "hogd eller under hogging", og der stod det allerede i MDB at det var hugget 17. des. 2014. Nesten ti år siden altså. Opplysningen var altså ikke feil, men ledet altså ikke hen til at noe måtte endres på en konkret vogn.

Se "På sporet" nr. 192, side 68-69.

Se "På sporet" nr. 192 side 70-71.

Hogd er også BS 69.647 I, men ikke BS 69.647 II (tidligere BS 69.602).

Det er dessverre slik at vedlikeholdet av dataene på MDB (og STDB) baserer seg på dugnadsinnsats. Vi er et par som har redaktørrettigheter til det nå, men kapasiteten og interessen for å gjøre noe når nye opplysninger kommer (eller man skaffer seg rede på slikt selv) varierer nok, og da snakker jeg ikke minst om meg selv som har en rekke forskjellige NJK-prosjekter gående parallelt. Jeg prioriterer at Forumet og databasen virker framfor innholdet. Men jeg skal se hva jeg rekker senere i dag/kveld å justere opp det som kommer i denne tråden.

Men om noen flere kunne bidra i slikt arbeid, så ville det øke muligheten for å ha databasen ajour. Interesserte kan kontakte meg på ses@njk.no

Noe er vel nevnt om disse i "Siden sist" i "På Sporet" dersom jeg husker rett. Jeg tror også det er publisert et eller to bilder av en halvert vogn av type 92. Brukte en ikke Jon Rokseths bilde av dette på vei mot hugging ved passering på veien ved Støren? Under forutsetning av at jeg husker rett.

Enkelte transporter på sporet til Hokksund er vel også nevnt?

70. Det er igjen seks togsett som dekker fire turneringer. Rushtidstog på Vestfoldbanen RE11. Disse er 02, 04, 06, 11. 12 og 14.

Fire 92-togsett skal være driftsklare. Nr. 02, 08, 11 og 12. Men av disse er det bare tre som er observert i bruk i senere tid. Ikke 08.

Gikk siest på Arendalsbanen. Ja, det er blitt sagt at det skal til Narvik. Men nå har det stått i flere år uten at noe har skjedd. Så jeg vil vente med å konkludere.

Det ble bygget om ni 69D til 69G for Gjøvikbanen.
56 hogd
60 hogd
61 Bratsbergbanen
62 Utrangert. Skal til Ofotbanen (?)
63 Bratsbergbanen
65 hogd
66 hogd
67 Bratsbergbanen
70 Ofotbanen

Det ble ominnredet ti 69D til 69H for Vossebanen. Status i dag:

52 Arendalsbanen tovogns
53 Arendalsbanen tovogns
55 L2 Stabekk-Ski
58 L2
59 hogd
64 L2
69 L2
72 L2
73 L2
74 L2

Denne er ikke utrangert, og skal i trafikk i Narvik for TM.

Vi kan begynne litt.

Følgende togsett er hogd eller under hogging. :
69C1
41

69CII
36, 37, 44, 48

69D, 69E, 69H og 69G
50 (delelager), 54, 56, 57, 59, 60, 65, 66, 68, 71

70
01, 03, 05, 07, 08, 09, 10, 13, 15, 16

92
04, 06/55, 10, 13, 14

Utrangert materiell som ikke er hogd:

69-26 museum, 69-08 Norsk Jernbaneskole Grorud, 69-51 Narvik, 69-62 Narvik (?)

92-01, 03, 05/56, 07, 09, 15

Jeg prøvde å få en oversikt over hvilke enheter av type 69, 70, og 92 som var utrangert og hugget. Basert på tall på Norske Tog sine sider så har de:

• 9 stk type 69 C
• 14 stk type 69 D
• 12 stk type 69 H
• 6 stk type 70
• 7 stk type 92

• 1 av 13 stk type 69 C
• 4 av 38 stk type 69 D
• 0 av 9 stk type 69 G
• 0 av 10 stk type 69 H
• 0 av 16 stk type 70
• 1 av 15 stk type 92 (2 stk BM)

Hvordan er prosedyren for oppdatering av av disse dataene? Jeg har også prøvd å se gjennom de siste utgavene av Siden Sist i På Sporet og finner der noe informasjon om utrangering og hugging av type 69, men ikke type 70 eller 92. (Det er mulig at jeg ikke har gått langt nok tilbake i tid.)

Siden det er bare 10 69H MDB men 12 hos Norske Tog, så er det tydeligvis ikke alle ombygginger som er registrert heller.

Etter en rask titt på EL14 mistenker jeg at det også der er noen mangler i antallet utrangerte/huggede individer.

Takk for god innsats.

Det skal nå være lagt inn kobling i MDB til digitaltmuseum på samtlige normalsporede NSB-damplok. På hvert enkelt lokomotiv finnes teksten "Se DigitaltMuseum". Klikk så på "Bilder registrert på denne enhet" f.eks. på lok 26c 433 og det vises 145 (!) bilder av dette lokomotivet.

MDB viser nå direkte eller indirekte gjennom koblingen til digitaltmuseum bilder av nesten alle norske normalspordamplok, og for noen lok også et betydelig antall bilder. Noen unntak er det riktignok; f.eks. type 37, noen få enkeltlok bl.a. type 18, 21 og 63a samt mange lok type 61a. Alle lokomotiver skal ha fått kobling til digitaltmuseum, men i noen tilfeller er det altså ingen bilder å vise. Men koblingen er allikevel lagt inn i tilfelle det senere skulle dukke opp bilder.

Tilsvarende er det lagt inn kobling for el.lok El 1 - El 13. Arbeidet fortsetter. Faktisk er det ett lok av type El 1 som det hverken finnes bilde av i MDB eller digitaltmuseum. Så har noen bilde av El 1 2009, så er det bare å si ifra!

Feil kan forekomme (og forekommer sikkert ...!). Fint om du gir tilbakemelding her hvis du oppdager feil eller mangler!

Enig med Sveia.

"Verkstedet...." ble brukt internt på jernbanen.

At det er brukt andre betegnelser for eksempel på Digitalt museum, skyldes naturligvis at det ikke var jernbanefolk som registrerte bildene.

Da er disse fire lagt inn, og litt rusk på de foregående også rettet opp. JEg går ut fra at disse fire er alle levert i 2024.

Lagt inn. Lengden er 31 m i følge BaneNors Banekart, bro felt "Konstruksjonslengde"

I forbindelse med oppføring av det nye sykehuset i Drammen, ble det også bygd ei ny bru mellom Rv 291 og Brakerøya.

Brua er ei betongbru og 34 meter lang på Drammensbanen

Lenke: Bru ved nytt sykehus i Drammen

Det mangler noen LT 18 i databasen:

99 76 9185 183-? (0365183A)

99 76 9185 184-1 (0365184A)

99 76 9185 185-8 (0365185A)

99 76 9185 186-6 (0365186A)

Det er to forskjellige skanninger av bildet av Geithus i Stasjonsdatabasen. Da det andre bildet ble lagt inn var det ennå ikke mulighet for å laste inn bildet på nytt. Derfor ble det lagt inn en gang til. I og med at det første bildet er knyttet til innlegg lot jeg det bli liggende. Kanskje gjør jeg senere en innsats for å rydde i disse bildene - kanskje ikke.

Det er fordi fotografen selv, i dette tilfellet, har lastet opp samme utmerkede bilde to ganger, med ca. 3 års mellomrom, og vært så elskverdig begge gangene knytte bildet til korrekt stasjon. Det ene er knyttet til et forumanlegg, det andre ikke. Strengt tatt kan derfor bildet som ikke er innleggstilknyttet slettes såfremt ikke dette andre bildet er av bedre teknisk kvalitet.

Det kan være mange slike tilfeller i Fotosamlingen. Det er brukerne som laster opp 99 % av bildene, og da kan slik skje utilsiktet, og noen stor skade er vel ikke dette i det hele tatt?

Jeg tror ikke jeg vil bruke tid til å lete opp slike dubletter. Da er det andre bilder jeg heller vil bruke tid på, f.ek.s å knytte korrekt sted til bilder med manglende eller feil plassering. Men det tar td å gjennomgå ca 250 tusen bilder....

Det er to identiske bilder fra Geithus i STDB. Er det noen grunn til det?

Jeg holder også en knapp på alt 3, men se også her:

Lenke: Fabrikkskilt fra verksteder

Jeg mener også at Verkstedet + Sted var det vanlige. Vst. + Sted dersom forkortelse.

Det er vel bare å kalle det det som faktisk ble gjort der. Da blir det vel omtrent bare verksteder i dag, mens det tidligere også fantes en rekke lokstaller/lokomotivstasjoner som var formelt noe annet enn et jernbaneverksted. I STDB legges inn dato for start og slutt på virksomheten der disse tidspunkter er kjent.

Lokstall/lokomotivstasjon er så langt ikke opprettet i det hele tatt som et "sted" i Stedsdabasen (det bør det gjøres noe med).

Thune mangler også så langt.

Når det gjelder navngivingen så bør det gjøres likt, ja. Flere muligheter:

1. Vst. Hamar
2. Hamar verksted
3. Verkstedet Hamar
4. Hamar vst.
5. Jernbaneverkstedet i Hamar

Samtidig er vel "Verkstedet Oslogate 3" og "Verkstedet Bispegaten" veletablert? I tilfelle normerer vel det at valg 3 er det mest riktige. Hva er best?

Tilsvarende var det også på Marienborg.

Men Forbrenningsmotorvognverkstedet på Sundland utførte både enklere og tyngre vedlikehold, og må vel ha vært en mellomting. Større revisjoner var det blant annet på skiftetraktorene av type Skd 220c,som 220.143 og 220.166.

Fint å få dette inn. Noen kommentarer:
Navngivingen av verkstedene virker noe tilfeldig, for eksempel Marienborg verksted", "Vst. Hamar", "Sundland jernbaneverksted". Var ikke "Verkstedet ....." det vanlige i dagligtale? Se også BD 2013 s. 410. Kvalaberget er feil, Kvaleberg er korrekt.

Strømmen er tatt med, men de andre produsentene av jernbanemateriell mangler:
Skabo (BD s 239)
HØKA (BD s. 199)
Eidsfos Verk (BD s. 361)
Hamar Jernstøberi, senere Hamjern (BD s. 103)

I mitt hode oppstår også spørsmålet om det skal gjøres så nøysommelig at det skal skilles mellom hva som er verksted, og hva som er lokomotivstall. I dag blir alt betraktet som ett, men slik var det ikke før.

Verksted ble regnet som der de foretok revisjoner, ombygginger, større reparasjoner, og produksjon av deler. Der arbeidet det fagarbeidere som elektrikere, mekanikere, maskinarbeidere, platearbeidere, salmakere, malere, smeder, snekkere, viklere, ingeniører, og formenn. Slik som ved Sundland hvor det også var smie som produserte bl.a. fjærer og kobbel.

Lokomotivstaller var noe som i tidligere tider ble betraktet som noe annet, og var mye nærmere selve trafikken og driften enn verkstedene. Den største forskjellen var også at der jobbet få fagarbeidere, men medarbeidere som hadde opplæring i form av prøver slik som lokstallbetjenter og pussere. Det som ble utført var kontroller slik som K1, K2, T1, T2, puss, vask, klossbytte, sandfylling, etterfylling av foråd etc. For Sundland sin del lå det lokstall for elektrolok inne på selve Sundland, men dette ble ikke betraktet som en del av verksted Sundland, siden det tross alt var en lokstall. Riktignok hadde lokstallen en liten verkstedgruppe for enklere reparasjoner på lokomotiver og motorvogner, men de byttet også bl.a. traksjonsmotorer. Dette ble regnet som en slags 'utpost' etter hva som har blitt meg fortalt. Når det som i dag heter bygg J ble tatt i bruk (93-94), så var det klart for mange at det var en utvidelse av verkstedet, og hadde lite med lokstallen som lå rett ved siden av å gjøre. I dag blir alt bare betraktet som haller (verkstedhaller). I forhold til organisering var det også forskjeller, og lokstallbetjeningen var organisert på eget vis. Fra min tid i styret i Vestbanenes verkstedarbeiderforening (VVF) husker jeg en av sakene var hvor arkivet etter '1.linje foreningen' skulle plasseres, og som VVF hadde overtatt etter sammenslåing.

Men dette har jeg for det meste bare blitt fortalt gjennom muntlige kilder, mulig noen kan utfylle, også for Oslo og andre deler slik som Kristiansand, Arendal, Kvalaberg og flere?

Utformingen har jeg ikke så mye synspunkt på utover at det skal være enkelt og noenlunde logisk.

Mitt ønske er at det fra en meny er lenket til bilder fra de ulike verkstedene,

Tenker du deg noe tilsvarende som for broer, strekninger og stasjoner?

Nå håper jeg at mitt ønske også er sammenfallende med flere andre brukeres?

Mitt ønske er at det fra en meny er lenket til bilder fra de ulike verkstedene, og for meg ser dette helt greit ut.

Det nye Støren verksted bør vel være med.

Bane NOR har en oversikt over sine verksteder på sin nettside. Der er blant annet nevnt Flåm og Kongsvinger.

På Støren vil Bane NOR også bygge verksted for sitt eget formål.

Spørsmålet mitt er om Eriks ønske er etterkommet i den løsningen jeg har fikset?

Så nevner du Kløftefoss verksted som et sted. Det ligger så langt ikke inne, men kan selvsagt legges inn. Lista over de som er der nå er vises ved å klikke på lenka nedenfor. Si i fra hvis noen mangler.

Lenke: Verksteder i Stesdatbasen så langt

Enig med Erik her!

Når man legger ut bilder fra Kløftefoss verksted, blir dette knyttet til ekspedisjonsstedet. Jeg synes av jernbaneverksteder og driftsbaser også er viktige steder på en jernbanestrekning, uavhengig av når de er opprettet

Beste hilsen Henrik B

Jeg har gjort et forsøk nå på å synliggjøre verkstedene. Jeg vet ikke om det var slik du tenkte deg det? Dette bør jo viderutvikles til et eget databaseoppslag slik som for broer o.l. for å synliggjøre bildene lagt til verkstedene (ganske mange faktisk) og kanskje litt mer om verkstedene.

Slik ser lista for Hovedbanen fram til Strømmen ut – eneste strekning med hele tre verksteder innenfor "synsvidden":

Lenke: Lenke til skjermdumpen av Hovedbanen fram til Strømmen.

I og med at verkstedene er definerte steder på jernbanenettet bør de vel bli lenket til? Det er jo gjort for forstadsbanenes verksteder.