Det er vel det, som gjelder i de fleste sammenhenger. Når en interesse fortrenger alt annet, forsvinner likevekten og harmonien. I hvert fall sett utefra. Under alle omstendigheter er det imponerende hva Wolfgang Frey klarte å utrette i løpet av det korte livet. Noen sosial kjekkas var han neppe. Hele hans tilværelse var jo sentrert omkring jernbanen, - både på arbeidet og i fritiden. Likevel kan vi ikke konkludere at MJ medfører et kort liv. Hovedparten av dem jeg møter i MJ, eller hobbyforretninger er over 60 år og stadig rimelig velfungerende i begge ender samt de øvre ekstremiteter (hendene). Til gjengjeld tynger ikke formuen i lommene. Heller ikke her!

Den historien har flere sider, blant annet har jeg lest at Wolfgang Frey ble så fokusert på sitt livsverk at han glemte å ta vare på helsa. Han døde i 2012, bare 52 år gammel.

Lenke: Eine Festung der Einsamkeit

Jeg bruker en liten håndholdt Ryobi med batteri. Den suger ikke så kraftig og har ikke pose, du kan tømme innholdet ut og få tak i bortkomne Preissere.

Ja, støvet er modellbanens verste plage og kommer inn alle steder! Jeg bruker familiens Miele og en forsats til å rense bak radiatorer. Med litt forsiktighet og lav sugestyrke er det ikke så mye, som blir vekk.
Men støv til side! Når det opprinnelige emnet befinner seg i Tyskland, minner det meg om at hvis noen skulle en tur til Stuttgart, så er det et utrolig N-skala anlegg i bygningen motsatt Stuttgart HBf ved banegårdsplasen, når man kommer ut av hovedinngangen. De kaller seg "Stellwerk-S". Anlegget gjengir Stuttgart Hbf og området omkring som det var på 1960-tallet. Gå på deres website og se hva en enkelt mann har skapt gjennom noen år. Det er utrolig! Detaljeringsgraden er helt nede på inskripsjonene på gravstenene på gravlunden!

....av modelljernbanen som står utstilt i hovedhallen ved München Hbf. Med "mikrostøvsuger" og små pensler, blir monteren rengjort.

Dessverre er den i et format dette forumet ikke takler

Alt kan konverteres. Hvis det er viktig, så send den til meg, skal jeg fikse det.

Den vognen på bildet har glidelager ser jeg. Tyskinspirert glidelagerbokser som underlita "4" hadde. Har noen slike på Krøderbanen. Dersom noen vil ha tegning på akselkassen er det NSB tegning 3036. Tror NJM har lagt den ut. Dessverre er den i et format dette forumet ikke takler

Ved søk på DM finnes vedlagte bilde av nr. 60201, med støpt skilt, rullager og fotoet er tidsfestet til 1950 - 62 (JMF016432)

Lenke: T4 med rullager og støpt skilt

Ved å søke på T4 i DM, dukker vedlagte bilde opp av nr. 4311 (JMF014933), tidsfestet til 1945 - 50. Vognen har fått rulleager og har et lite skilt på størrelse med støpte. Imidlertid synes jeg skiltet ser ut som de forenklede, som de fleste tidligere tyske godsvogner ble utstyrt med, som var påmalt tekst på en blikkplater.

Mvh Asgeir Stordahl

Lenke: T4 vogn med rullaget og lite skilt

T 4/Tl 4 ble også omnummerert fra opprinnelig nummer til nummer i 60000-serien, og dette gikk over flere år. De fleste eller alle fikk vel nytt nummer før plateskiltene ble det enerådende? Men i så fall må det ha blitt støpt temmelig mange skilt.

Hmm - spør du meg så har jeg ikke fnugg av peiling!

Jeg ser den avbildede T4-vognen har støpt skilt samtidig som den har rullelager. Gikk vognene noen gang med den kombinasjonen? Når fikk forresten underlitra "4" rullelager?

For noen vogners vedkommende forekom påskrifter malt direkte på vognene tidligere enn det som "På sporet" her nevner. Iallfall etter det vi får inntrykk av når vi ser på bilder. Det siste er tilfelle med To 4 og enkelte Tl-vogner. Støpt skilt, se bilde JMF014913 i Digitalt Museum.

Uten skilt, men med påskrifter rett på, se JMF011522 (vogn Tl 3 16536).

Fant vel svaret selv. Gransket gamle PS, og fant dette i nr. 58. Så da strekker jeg bruken av plateskilt til et stykke inn på 60 tallet -og den lille slerka mi har "sitt på det tørre"... :)

Jeg driver og setter sammen ei lita vognslerke som skal forestille aktivitet på et sidespor første halvdel av 60 tallet. Jeg har noen vogner med både støpte skilt samt plateskilt. På den tiden var plateskilt forlengst "implementert".

Spørsmålet mitt er om støpte skilt fortsatt var i bruk på 60 tallet (altså på "overtid")? Prøver å få dette så tidsriktig som mulig - derfor spørsmålet...

Frontviduene på Skd 215 og mange andre skiftemaskiner var lite i bruk. Det kunne vi også se i form av råte under sidevinduene på Skd 215 - utsynet var stort sett fremskaffet med hodet ut gjennom et av sidevinduene.

Førerhytten må ha blitt bygd om temmelig tidlig. Med det smale britiske profilet kan ikke utsynet vært stort. Det merkelige er at de beholdt de små vinduene forover og bakover og ikke endret til større. Samtidig med at førerhuset ble gjort bredere ble veggene innvendig foret inn og kledd med huntonitt. Vi har funnet spor av lignende grønnfarve som ble brukt i førerhusene på damplokene på huntonittplatene. Senere kom det nye farver som lysgrønn og kremgul. Vi tenker oss å beholde traktoren slik den så ut da den forlot vst Grorud etter revisjon i 1970. Da ble det elektriske anlegget fornyet og instrumentpanelene ble skiftet ut.

Beste hilsen Henrik B.

Den hadde diger førerhytte! Sikkert populær hos skiftekara om vinteren, hvis det var skikkelig varmeapparat, da

Interessant å se de eldste bildene. På bildene som nylevert i 1950 har Skd 215 smal førerhytte, som på de britiske utgavene. Men de må ha fått bred førerhytte allerede innen 1952, skal en dømme etter bildene som er datert 1950—1952.

Jeg har tenkt samme tanke, men ikke satt den ut i livet.

Si fra om du lager en slik modul, så kan vi sørge for at min omformer blir med til samme treff!

En så fin modell klarer aldri jeg å lage. Men jeg kunne kanskje lage en FREMO-modul med fjellhall og sidespor til å bakse over, hvor slike omformere kunne transporteres til og fra. Lufter tankene her i tilfelle noen har gjort det allerede.

Takk til dere begge for nyttig info.

Skd 215.104, som er den som er bevart, fikk endret sidelukene på panseret. Opprinnelig har disse hengt på bærekonstruksjonen til panseret slik at de låste seg fast ved egen tyngde. Det ser ut som at 215.104 fikk nye sidehengslete sideluker i 1970 i forbindelse med revisjon.

Beste hilsen Henrik B

Lenke: Digitaltmuseum

Jeg holder på med et 40 år gammelt byggesett av Skd 215.
Jeg etterlyser bilder av interiøret, spesielt førebordet.
Motordekslene på siden hadde mange håndtak, men på nyere bilder fra Mesna er de borde og har bare et par håndtak. Det kan virke som at de har fått hengsler mot et annet opplegg tidligere. Vet noen når denne endringen kom. Var det under driften hos NSB ?

De er ikke seriprodusert, hverken som ferdigmodell eller byggesett, så langt jeg vet. Noen modeller finnes derimot, men de er hjemmelaget. Min modell er basert på en 3D-print en kamerat har laget, samt styrenplater og endel detaljer fra Weinert med flere.

Finnes det ferdig å få kjøpt noe sted? Da tenker jeg på svensk-norsk type med rund form.

Kjent også fra Oslo-Stockholm og Ofotbanen.

Jeg tok noen bilder av det litt spesielle toget som gikk mellom Trondheim og Storlien/Stockholm en periode. Det besto av ei svensk B4-vogn og lok. Her kommer noen bilder av dette toget og andre tog med B4-vogn. Siste ordinære tog med lok og vogner fra Trondheim til Storlien var 1. juni 1991. Seinere kom de loktrukne togene tilbake i 1999 og 2000 - da var de svenske vognene blitt blå. mvh khe

Lenke: Mer om B4-BF4 osv

I forrige uke kom denne modellen i salg i Sverige. Se utvalget i link. Gikk blant annet på slutten av 1980-tallet i tog 421 (Trondheim-Storlien/Stockholm), som eneste vogn. I Sverige koster modellen rundt SEK 1200,-. mvh KHE

Lenke: Hnoll: B4 og andre svenske 80-tallsvogner i modell

Hei, søker etter dimensjon på (blå markering) betongstolpe, tror den smalner mot topp. Langsgående u-bjelke (rød markering) og nedre bjelke (gulmarkering)
Hilsen Knut

Velkommen til modelljernbanemesse i Karlshus i Råde

• Dato: Lørdag 2. mars 2024
• Tid: Klokken 11 – 17
• Sted: Bøndernes Hus i Råde, Karlshus
• Adresse: Mosseveien 6, 1640 Råde

NJK lokalavdeling Østfoldbanen arrangerer sin årlige mj-messe denne gangen i Karlshus i Råde (tidligere på Kråkstad).

Det blir mj-anlegg, mulighet for å kjøpe nytt og brukt mj-utstyr og bøker. Mineralvann, kaffe, pølser og vafler kan kjøpes i kiosken.

Ønsker du å være utstiller eller har du et prosjekt du ønsker å vise frem? Ta kontakt med oss på ostfold@njk.no.

Det følger ikke med gitter og ploger med 603. Bare ekstra skjørt og koblinger. Ellers ingen erfaringer

Ja, du har klart å gjenskape både miljø og stemningen. Modellbygging av virkelog høy klasse!

Ute er det full vinter. På togrommet derimot:

Inspirasjonen er hentet fra et bilde tatt av Erik Borgersen noen år "senere":

Bildet av Hauge er sperrene oppe i tømmersporene. Legg merke til at disse har bare lås 1, kun for å få låst opp sporsperra, å ikke noen kontrollås til sporveksel. Bjørn Steinar

Bildet kom opp ved nettsøk på Google, uten opplysninger om sted eller fotograf. Bare at det var fra NJKs fotosamling. .
Nå søkte jeg opp bildet også i NJKs fotosamling. Det viste seg at det tatt av John Oddvar Hauge. Intet stedsnavn.

Jeg har også søkt opp Auma i Stasjonsdatabasen. Der finnes det bilde av sporsperre der. Den er ganske ulik. Altså ikke Auma.

Lenke: NJK Stasjonsdatabasen

Bildet må være sp.I Auma sidespor siden det er to kontrollåser som lås 2 i sporsperra? Da er den venstre til sporveksel 1 og den andre til sperrene på oversiden av planovergangen i tømmersporene. Jeg kan ikke komme på andre plasser vi har denne varianten. Bjørn Steinar

Se avsnitt 5:

Lenke: Bane Nor

Bilde av sporsperre.
Som du ser, er det to låser med hvert sitt deksel. Den ene er normalt tom, i den andre sitter nøkkelen til sporvekselen. Både sperra og sporveksen er låst i normalstilling og kan ikke betjenes/legges om.

Når det skal utføres skifting på dette sidesporet, setter man den kontrollåsnøkklene man har med seg inn i den tomme låsen og vrir om. Deretter legges sperra av. Så tar man ut nøkkelen som hører til den tilhørende sporvekselen fra den andre holderen. Sporsperra er nå låst i avlagt stilling og kan ikke uten videre legges på igjen. Til slutt tar man med sporvekselnøkkelen og låser opp sporvekselen.

Motsatt prosess når skiftingen er ferdig.
Til slutt leveres eller plasseres sporsperrenøkkelen der dette skal gjøres.

A-lås: Nøkkelholder lokalt ved sporvekselen.
B-lås: Tilbake til den stasjonen der man fikk den utlevert.
D-lås: Enten tilbake til der man fikk den eller videre til neste stasjon.

S-lås: Sporveksler inne på en stasjon. Frigis av togekspedidør på betjent stasjon eller av togleder på fjernstyrt stasjon. Se filmen, fea ca. 1 minutt og 15 sekunder fra start.
A-, B og D-lås gjelder sidespir på linjen.
Nyeste låstype er E-lås. Elektrisk sikret lås.

Lenke: Youtube

Jeg vet ikke om dette sidesporet hadde A, B- eller D-lås. Svaret finner du i en gammel driftshåndbok, fra før det kom fjernstyring.
Men uansett var opplegget vanligvis at nøkkelen man har går til sporsperra. Når denne er låst opp og lagt av, finner man en ny nøkkel der som går til sporvekselen.
Altså ikke mulig å legge om sporvekselen uten at sperra er lagt av. Og heller ikke mulig å legge sperra på igjen uten at sporvekselen er lagt tilbake i normalstilling, og nøkkelen derfra er tatt ut og satt tilbake i nøkkelhullet dens i sperra.

Man rir ikke alltid samme dag som man saler, men nå er Weinert-vekselen lagt i hovedspor slik som den er levert. Altså med dobbeltsvillene på plass. Mye arbeid spart som jeg ikke ville ha fått ordentlig til, heller.

Jeg lager FREMO- modul med Ørmen stoppested, og er kommet til sporvekselen og sporsperra for lastesporet. De skal manøvreres for hånd, men det bør jo være en etterligning av låsing når sporet brukes. Hvordan var det med låser hos NSB i 1955? Jeg går ut fra at hvis lastesporet på Ørmen skulle brukes, måtte toget ha med seg nøkkel fra Onsøy st til bruk i sporvekselen, og at nøkkelen ble med til Råde st etterpå, for deretter å sendes tilbake til Onsøy st så fort det lot seg gjøre. Men hvordan var det med sporsperra? Hadde den egen nøkkel som også måtte tas med fra Onsøy st.?

E-post er avsendt. Ha en fortsatt gledelig jul!

Ta kontakt med living steam i Vestfossen, det kan hende de har noen på lager.

Søk om du kan finne en slik tegning hos Norsk Jernbanemuseum på Digitalt museum på nettet.

Jeg har også kommet frem til at det er en T4. Fine bilder har jeg også for detaljer. Imidlertid kunne det vært greit med en tegning for størrelse på tank og kasser. Fint at jeg fikk nummerne Hans-Ole.

Lenke

Lenke: Digitaltmuseum

Antar dette var ombygde T 4-vogner som var ombygd til Q 4. Lengde over bufferne 11,30 m. Akselavstand: 6,00 m. Vognnr. 60080,60109,60115,60117 og 60163. Bilde av vogn ombygd slik i 1948, se bilde JMF014881 i Digitalt museum på nettet.

Jeg har lyst til å lage en melkevogn, slik som kom til Oslo Ø bak 65/67 og ble skiftet over til Fellesmeieriets spor. Vogna har en tank med gangbane på toppen og ei kasse i hver ende for fløtespann. Kjenner noen til tegning og mål for en slik ?