Nå har jeg konsultert "Der Dampfbetrieb der Schweizerischen Eisenbahnen" hovedsakelig skrevet av Alfred Moser. Der finner jeg at denne lokserien fra SLM i 1901 på opprinnelig 10 lok til Jura-Simplonbahn var i to forskjellige utførelser. De 3 siste - 864-866 - veide 2,3 tonn mindre enn de 7 første - 857-863 - og hadde mindre kullbeholdning. Av de 3 siste kom 866 til NSB som 489. Kanskje 485-488 ble bygget om etter mønster av 489?

I en tidligere tråd postet Thor Bjerke en typetegning med hoveddata for type 25 fra 1951:

https://medlem.njk.no/forum/forum.php?aut=1&modul=innlegg&innl=11517&rom=24

Om denne er korrekt, hadde samtlige 25-lok (alle undertyper) på denne tiden samme kullbeholdning: 1,2 tonn. Materialvekt for 25e er oppgitt til 25,2 tonn. Hvilke data oppgir Mosers bok?

Bildet fra 1951 av 487 med opprinnelig førerhus er tatt fra en slik vinkel at evt. kullkasse bakerst ikke er synlig.

Det kan jo være at de 2,3 tonnene i forskjell skyldes at de tyngste hadde kullkasse bak. Men vet vi om 864-866 kan ha fått ettermontert kullkasse bak i Sveits? Det var tross alt ca. 45 år fra lokene ble bygget til de kom til Norge. ("Gammelsveitsere" kunne vært et passende kallenavn.)

De 7 første lokene hadde materialvekt 26,9 tonn og 1,7 tonn kull.
De 3 siste lokene hadde materialvekt 24,4 tonn og 1,2 tonn kull.

Ellers er det beskrevet at loktypen opprinnelig hadde 6 bremseklosser virkende på alle hjul, men at de omkring 1925 fikk 8 bremseklosser bare virkende på hjulene på midtre og siste aksel.

De lokene som senere ble 485 og 488 ble i 1912 utstyrt med Westinghouse-bremser som ikke virket på loket. I 1925 fikk de hevet topphastigheten til 50 km/h og ble da utstyrt med fartsmålere fra Hasler. De fikk også uttak for dampvarme.

Det er dessverre dårlig med bilder som viser disse lokene bakfra. De tegningene jeg har sett viser lok uten vann- eller kullkasse bak, men det betyr jo ikke at ingen lok hadde det.
Bildene av lokene som var i Norge viser i hvert fall at de ikke kan ha hatt sidetanker for vann. Både vannpåfyllingsrørenes plassering og form, og fotbrettets form, viser at sidekassene har vært like lange på alle lokene.

På Digitalt Museum finnes det noen bilder av 485 bakfra, delvis bakfra eller rett fra siden, slik at kullkassen bakest vises:

UHB1-AR-22-11: https://digitaltmuseum.no/021017373025/damplokomotiv-type-25e-nr-485-i-skiftetjeneste-pa-trondheim-stasjon-koblet

UHB-041_0703: https://digitaltmuseum.no/021017766517/damplokomotiv-type-25e-nr-485-i-skiftetjeneste-pa-trondheim-stasjon-en

UHB2-AR-01-03: https://digitaltmuseum.no/021017370763/damplokomotiv-type-25e-nr-485-i-skiftetjeneste-pa-trondheim-stasjon

UHB3-AR-23-32a: https://digitaltmuseum.no/021017387655/damplokomotiv-type-25e-nr-485-sterkt-skadet-etter-i-skifteuhell-i-trondhei

Men disse er altså tatt etter at loket fik bredt førerhus.