Sporet er nok farbart, men uten fungerende signalanlegg virker ikke strekningens mange planoverganger. Her er det et omfattende regelverk som må følges for å ivareta veitrafikkens sikkerhet. I tillegg må togene "telefonkjøres" hele strekningen Stokke- Lauve noe som fører til så store forsinkelser at det må kjøres vesentlig færre tog. Å betjene med TXP tar sin tid, det er mange papirer som skal flyttes og risikovurderinger skal gjøres. Signalanlegget (det som fortsatt fungerer) må også endres, og det krever sin runde med dokumentasjon og godkjenninger.

Selvfølgelig kan man finne all verdens argumenter for at dette ikke går. Og da får man det heller ikke til.

Har man derimot som utgangspunkt at dette skal gå vil man finne løsninger for at det skal kunne gå.

Før i tiden hadde man betjente planoverganger. Kan man ikke ha det nå?

Man kan vel også si at det var en "lettere" jobb å bygge den nevnte brua. Men hadde dette skjedd i Norge tror jeg ikke de hadde kommet spesielt langt på denne brua på 5 uker. Jeg har vel mine tvil på at man i hele tatt hadde kommet i gang.

Et moment her er trafikktettheten på Vestfoldbanen. Det er atskillig tettere trafikk på den enn på strekningen Røros-Støren, for å si det forsiktig.

Det meste er mulig. Men med dagens jernbanebyråkrati tar ting tid. Det tok feks flere uker på Skotterud før betjening var på plass. Det skal risikovurderes, dokumenteres og en haug andre ting som man ofte ikke gjorde når det het Norges Statsbaner.
"Betjente" planoverganger brukes fortsatt ved avvikssituasjoner, og kan brukes her. Derimot er det snakk om mange overganger her, og da øker risikoen for uønskede hendelser. Slikt må risikovurderes, og da går tiden.

For øvrig er jeg helt enig i at det tar alt for lang tid.