Det viktigste avsnittet som berører ansvar for rullende materiell i avtalene mellom Bane NOR og Jernbanedirektoratet finnes i avtale K02-48 datert 26.08.21, hvorfra siteres: "Som et resultat av jernbanereformen fra 2017, ble Bane NOR eier av store deler av de faste kulturminnene i jernbanen (gjelder ikke rullende materiell). I henhold til gjeldende K01 avtale inngått mellom Bane NOR SF og Jernbanedirektoratet, skal Bane NOR videreføre ansvarsområder som tidligere ble ivaretatt av Jernbaneverket, med unntak av de oppgaver som er overtatt av Jernbanedirektoratet eller som er avtalt skal utgå." De fleste større statsetater har for lengst ferdigstilt sine Landsverneplaner. Det er symptomatisk at ikke Jernbanen har klart det samme. Jernbanen er landets første og største teknisk-industrielle kompleks med avgjørende effekt på samfunnsutviklingen og burde derfor ha et svært synlig tilstedeværelse blant nasjonens kulturminner. Og de sentrale kulturminnene er de som er levende: Togene. Slik som det er i resten av Europa. Men ikke i Norge. Her er det bare stasjoner og noko attåt. Og nå er det snart bare i Museer man kan finne levende jernbane som kulturminner. Slik er det ikke fartøy, veteranbiler, stavkirker, prestegårder, østerdalsstuer og numedalstabbur, kirker og fiskevær langs kysten. Disse kulturminnene finnes landet rundt som en del av det norske landskapet der folk bor. I tråd med St.mld. 16 (2019-2020). Og Riksantikvaren sover fremdeles. I jernbanen ble det ikke bare "vekk med dampen", men nesten "vekk med alt sammen". Derfor er det ikke tilfeldig at man i dag presenterer er en barbert Landsverneplan helt uten rullende materiell i tillegg til mange andre utelatelser. Historien gjentar seg.