Gikk ikke disse mest i godstog i Norge?

I Trondheim distrikt gikk de klart mest i godstog fra 1955 og utover. Det var andre loktyper i de persontog som beholdt dampen lengst.

Et av de persontogene som hadde Type 63 en periode var et tog til Støren ca 16.15 og returtoget med samme materiell neste morgen.

Jeg så aldri noe lok av Type 63 i tog 457 til Grong og retur i 458. Her gikk det normalt Type 30.
Og i arbeidstoget fra Marienborg til Stjørdal på ettermiddag med retur neste morgen ble det brukt Type 32. Og i togene 301 og 302 på Dovrebanen gikk det Type 26.

Terje

Jeg kan legge til at loket som kom til Otta i 5702 gjorde en tur til Åndalsnes og tilbake før retur i 5701.

Min far kjørte godstog med Type 63 i 2 ulike turer med noen års mellomron. Først hadde han en tur med kjøring av Type 63 i de arbeidende godstog 5751/52 på strekningen Trondheim - Steinkjer - Trondheim. Togene brukte ca 7.5 - 8 timer hver vei og tjenesten var nok ca 10-11 timer hver vei.

Noen år seinere kjørte han 5759/60 Trondheim - Storlien og retur. Det var også lang tjeneste i alle fall oppover, men litt kortere nedover, og det var delvis nattjeneste begge veier. Om vinteren hvis det var transitt av svensk cellulose eller tremasse over Hommelvik kunne det bli lange og tunge tog nedover. Han nevnte en gang de hadde 1400 tonn på kroken nedover og stopp på Hell. Da ble det tungt å ta i gang på Hell med stigning opp til Billedholmen. Jeg lurer på han sa de måtte bakke toget litt på Hell for å få litt mer fart.

Terje

Fortalte han om radioforbindelsen mellom lokfører og konduktør i de lange togene på Meråkerbanen? Med en kurverik bane og lange tog var det svært vanskelig å få kontakt ved avgangssignal. NSB hadde derfor radioamatørkonsesjon med to kallesignaler - LD2PA (lok) og LD2QA (konduktør). Det finnes bilder fra 1957 i Tog til alle tider, bind 1.

Det var vel primært for skiftinga på Kopperå de hadde radioforbindelse, og kanskje ved skifting på Muruvika.

Ellers kunne det være lange tog både opp til Gudå og nedover fra Kopperå. Så lenge det var Type 63 i godstogene hadde NSB en lokstasjon på Gudå med et Type 63 som kippet opp til Kopperå og gjorde mye av skiftinga der.

Kippinga fortsatte etter at det kom Di.3 i godstogene, men da satte loket igjen første del av toget på Kopperå og gikk tilbake og tok med resten opp. Jeg er litt usikker på hvordan det ble utført for det var verken lange eller mange spor på Kopperå.

Kanskje gikk de rundt på Meråker og dyttet vognene som skulle inn på smelteverket. Om jeg husker rett hadde smelteverket sidespor vest for Kopperå stasjon og med tungespiss mot Meråker stasjon. Kanskje var det 2 sporveksler fra Meråkerbanen. Detaljene i dette får andre forklare.

Terje

I DDR ble en del BR 52 bygget om til 52.8xxx. Det var i prinsippet en nykonstruksjon. Mange av de er bevart. Jeg er usikker på om gangegenskapene til de er bedre i persontog