...Helt enig i at det ikke er så lystige utsikter for mye av jernbanearven fremover. Og med stadig uvilje til å harmonisere bevegelige kulturminner i lovverk (les; ny kulturmiljølov) og tilskuddsordninger (les; Riksantikvaren), synes veien kanskje for lang for mye materiell utenfor museumsbaneporteføljen. Det ser ut for at det kun er fartøyvernet som delvis har lyktes politisk siden den spede begynnelse på slutten av 1960-tallet. Siden den gang har staten bidratt med 1,5 milliarder kroner til underhold av verneflåten i Norge, det bare gjennom RAs tilskuddsordning for fartøyvern. Hvordan man skal få en overføringssynergi av dette til jernbanearven som bevegelige kulturminner er nok en nøtt for fremtidige generasjoner.

Relevans for kjøring av museumsmateriell på f.eks. Numedalsbanen er derimot en mer åpen diskusjon. Har man ikke andre banestrekninger å kjøre tunge tog på så er jo dette en bedre løsning enn ingenting. Dessuten er det jo nettopp mange eksempler på at proveniensen er brutt i nabodisiplinen fartøyvernet uten at dette har gått utover formidlingsverdien. D/S "Børøysund" har vært en fin representant for kullfyrte større lokalbåter i Oslo, selvom fartøyet aldri var der i sin aktive driftstid til 1960-tallet. Det er viktig å se muligheter og ikke begrensinger i en tid der myndigheter og systemer dessverre gjør det meste for ødelegge mulighetene til å drive vern gjennom bruk for gårsdagens interessante og morsomme materiell.

Jeg interesserer meg spesielt for museumsmateriellet, siden jeg har vært med på å samle inn en god del av det vi har tatt vare på.

Slik jeg ser det, så må vår viktigste oppgave i overskuelig fremtid være å ta vare på materiellet. Få det som er bevaringsverdig under tak. Ikke bruke penger på musealt irrelevante prosjekter i 100 - millionersklassen.

I den forbindelse burde vi også foreta en gjennomgang av det materiellet som hittil er tatt ut til bevaring, for å ta stilling til hva vi faktisk er i stand til å ta vare på. Et stort antall godsvogner i kategori C på Verneplanen, for eksempel, mens Jernbanemuseet opplyser at de vil prioritere tilskudd til vognhaller, for materiell i kategori A og B. Men jeg er i tvil om noen vil ta opp den saken.

"Ikke så lystid fremtid for mye av jernbanearven fremover", skriver du. Misforstå meg ikke Allern ,men hvor har du det fra? Kan ikke se noe negativt jeg. En må se muligheter og ikke bare begrensninger. Huske å se på alt man har fått til og ikke det man ikke har oppnådd (enda). Hvordan fremtida blir veit ingen, og det hjelper absolutt ikke å svartmale den! Å ta pessimisme og tungsinn inn i en hobby man har nettopp for å skape glede vil jeg virkelig advare om. Livet er for kort til det...

Mvh. Knut 😊

Det er jeg helt enig i....men svaret var altså ment til Bjørn som jo ikke akkurat malte situasjonen spesielt lystig i utgangspunktet - se innlegget om kjøring av 63a 2770 på Numedalsbanen.
Når det gjelder forvaltningen av bevegelige kulturminner jobber jeg så tett opp mot problemstillingene i det daglige, at jeg ikke er optimistisk - verken med tanke på lovhjemmel eller tilskuddsordninger.
Vi får bare håpe det beste.

Nei, fakta kan ofte være tungt å svelge. Stålvognstog med type 63 på Numedalsbanen hadde sikkert vært flott, men det kommer ikke av seg selv. Og vi har mye annet å ta vare på,

Helt klart - og da trengs penger og vilje, også fra myndighetene. Og jeg vet dessverre alt for vel at jernbanearven og beveglige kulturminner ikke står øverst på prioriteringene her. Svært beklagelig, men sant!

Og det krever først og fremst av oss at vi er i stand til å prioritere riktig hvilke prosjekter og tiltak vi vil satse på. Og da kommer neppe nye og kostbare prosjekter utenom de allerede etablerte virksomhetene høyt opp på prioriteringslisten.