Så vidt jeg vet har Norske tog et mål for materiellparken i Norge: Standardisering.

Det begynte allerede i NSB-tiden med Flirt-settene. Man velger en type materiell og så skiller man heller på innvendig konfigurasjon. Vi har en IC-variant (type 74), en lokaltogsvariant (type 75), en hybrid av disse to for Vosse- og Gjøvikbanen (type 75-2) og en halvbror for dieselnettet (type 76)

Tilsvarende løsning velger man også for de nye Coradia Nordic-settene, som nå, i følge Norsketog.no, er under bygging. Settene blir identiske, men 36 får innredning for lokaltrafikk og 19 for regiontrafikk. Lignende løsninger velges også for de nye fjerntogene.

Når det gjelder eventuell dieselreserve for Nordlandsbanen tror jeg at det ikke er så viktige for Norske tog. Til det er rett og slett trafikken for liten, og når det kommer til innstillinger fordi Di 4 ikke virker, så løses det på noen halvgode måter. Summen av reisende som rammes er ikke så stor, og eventuelle klager når aldri hovedstadspressen.

De nye fjerntogrne er jeg mer skeptisk til.
- Lite fleksibelt med motorvognsett. Ikke mulig å justere togstørrelsen. Feil på én vogn betyr hele togsettet ut av trafikk.
- For få soveplasser.
- Lite rasjonelt å kjøre med sovekupeer på dagtid.

Det konseptet vi nå har med lok og vogner, sovevogner om natta byttes med flere sittevogner om dagen, viser seg å fungere veldig bra. Dette uavhengig av at tp. 7 er nedslitt. Dette burde ha vært videreført. Spesielt for Dovrebanen og Bergensbanen.

Men de togsettene som nå er bestilt kan kanskje kunne egne seg for Oslo-Københav - kjøring i steden?