På Setesdalsbanen har de nå malt messingdomen på lok 2 svart. Dette skal visstnok være fordi NSB gjorde det slik under krigen, og nå er det den tiden som gjelder. Ansvarlig for arbeidet er det konsoliderte museum Vest-Agder Museet, men et eller annet sted må de ha fått denne informasjon fra. I slike tilfelle var det vel vanlig at NSB sendte ut et pålegg. I så fall berører det eldre maskiner også i Drammen og Stavanger distrikter.
Er det noen her som kjenner til saken i Kristiansand distrikt eller tilsvarende i andre distrikter?

Det er ting som tyder på at man hadde overmalte messingdomer tidligere enn under krigen. Et bilde tatt av Setesdalsbanens lokomotiv nr 6 en gang etter 1915 viser det som ser ut til å være en overmalt domhatt.

Lenke: Lokomotiv nr 6 på Digitalmuseum

Merkelig påfunn fra X.sand distrikt. At dette skulle ha noen betydning for ikke å bli sett fra tyske fly, er vel som å tro på julenissen. De så vel røyken? Det neste som er sagt er at de ble malt for at tyskerne ikke skulle stjele messingen. Vel, vel...:-(

Kristiansand distrikt var ikke alene om å male messingdomene. Også normalsporlokene fra 1890-tallet fikk nokså raskt overmalte domer (det er de også på fabrikkbildene, men på bilder fra den første tiden viser at de har blanke messingdomer).

For meg ser det ut til at blanke domer er noe som går av moten omkring 1900. I NSBs bestemmelser for lokenes utseende står det ikke noe om at domene skal være blanke - indirekte står det at de skal ha lokets hovedfarge. Vindusrammer i bronse eller messing står det skal være blanke.

Er vel kanskje ikke noe større mystikk i det enn at da sparte de seg bryet med å pusse messing, sånn inne mellom. Koster tid og krefter, det også.

At noe er fremstilt i messing tilsier ikke automatiske at det skal holdes blankt. Det kan være at domhattene ble fremstilt i messing fordi det var enklere å forme enn stål. Ved fabrikkfoto eller kongebesøk gjorde en blank dom seg, men ikke når hverdagen meldte seg. Jeg tror nok at man nokså fort nøyde seg med å pusse nummer, vindusrammer og koblestenger, krysshode etc. Blanke hjulringer var også på moten en stund. Jeg har blitt fortalt at Thune tilbød blanke hjulringer, mens Hamar malte hjulringer. Det var det siste som ble vanlig. Det viser bare at det fantes fornuftige mennesker på Jernbanen den gangen

Beste hilsen Henrik B.

Fra omkring 1900 ble alle - kanskje med noen få unntak - NSB-lok levert med dom i lokets farge. Det tror jeg ikke var noen rasjonalisering, men heller et uttrykk for en stil eller mote som innebar et mer dempet uttrykk. De pussede båndene i kjelkledningen forsvant jo også.

Forenklinger av lokpussen er noe som dukker opp senere. I lokstallene var det nokså hierarkisk hvor den som utførte jobben hadde liten innflytelse på hva som ble krevd. Om det å male domene sorte skulle være en forenkling eller effektivisering, så tror jeg den neppe har kommet før omkring 1930.

Fortsatt tror jeg messingdomene ble overmalt fordi det var i samsvar med NSBs krav til hvordan lokene skulle se ut, og at det også var i samsvar med hvordan en syntes det skulle være.

Takk for oppklarende svar! Det får meg til å tenke på egen veteranbil, en Fiat 501 årgang 1924. Første gang kjøpt hos Bertel O Steen av jernbanearkitekt Harald Kaas. Denne modellen (kanskje flere) ble levert med malt radiatorkappe. Mange veteranbileiere velger nå å fjerne maling og pusse messing i stedet. Jeg kommer i stedet til å male kappen som originalt; i bilens hovedfarve.

Harald Kaas tegnet bl.a. de mindre bygningene på strekningen Arendal - Åmli, deriblant gamle Flaten mellom Nelaug og Arendal. Tre til ble også satt opp; nemlig Stavenes og Svenkerud på Bergensbanen og Røyknes på Setesdalsbanen (i 1916). Det er Svenkerud som nå står på Røyknes.

Dette er et interessant bilde som utfordrer dagens oppfatning av hvordan loket så ut. Det ser ut til at kjeleplatene er mye mørkere enn i dag (sorte?). Jeg er heller ikke i stand til å se at loket er staffert på bildet. Kan NSB ha vært mer pragmatisk i tilnærmingen til design enn vi kanskje har trodd? Det skal visstnok eksistere senere bilder av samme loket som viser svært forseggjort staffering. Kan det ha vært litt tilfeldig hvordan de ble malt etter revisjon?

Kvaliteten på bildet av lok 6 er ikke god nok til å avgjøre om det har røde linjeringer (stafferinger) eller ikke. Det vet vi fra bildene av dovregubbene, hvor linjeringene ikke er synlige annet enn på riktige nærbilder. Det har nok noe å gjøre med at tidligere tiders film skilte dårlig mellom rødt og sort.

Også hva som fremstår mørkt og lyst vil jeg være forsiktig med å tolke.

Her fant jeg et bilde fra før første verdenskrig med et lok med malt dom. Formen på domen forteller at dette ikke er nr. 7, som ble levert senere. Da tror jeg at Kristiansand distrikt gjorde som de fikk beskjed om - malte domene.

Lenke: Bilde fra Evje

De min kommentar fire innlegg over...

Ved prøvebelastning av Høgefoss bro på Treungenbanen (Åmli - Treungen åpnet 1913), viser foto at lokene "skilte lag" ved at det ene hadde pusset dom, det andre ikke.

Hva om prøvebelastningen hadde resultert i en kollaps? Broen har ikke den fine buen vi vanligvis ser for slike broer.

Hvorfor skulle den kollapse? Det er to hver for seg selvbærende hvelv som støtter seg mot hverandre. Skal denne kollapse må det skje ved at en av hvelvene bryter sammen, og et buehvelv vet vi er noe av det mest stabile som bygges. En rekke buehvelv fra oldtiden står jo fortsatt, for ikke å snakke om alle romanske og gotiske katedraler fra middelalderen.

Dessuten: egenvekten av en slik massivbru (steinbru) er så stor at et tog fra eller til ikke spiller så stor rolle...

Dette er en type steinhvelvbru som brukes spesielt der hvelvet ikke skal bygge så mye i høyden. I tillegg til Høgefoss bru er godt og vel 2/3-deler av Kragerøbanens bru over Kammerfosselven av denne typen.

De gir et mye slankere inntrykk og er i mine øyne vakrere bruer enn de mer tradisjonelle og massivere steinhvelvbruene uten noe ledd på midten.

De to buene virker som et sprengverk som er et annet brukonstruksjonsprinsipp.

I "Slutningsrapport for Sørlandsbanen Kongsberg - Kragerø" er det vis tegninger av mange og varierte brukonstruksjoner.

Terje

Jeg stusset over den knekken som fremkommer på midten men, som Svein skriver, to hvelv som støtter hverandre.

Hva mener du med tre ledd? Jeg ser bare to.

Høgefoss.

Lenke: Steinhvelvsbru blogspot

- og mer fra Kragerøbanen.

Lenke: Rooltrips (Roy Olsen)

Jeg skjønner ikke at det er et svar på mitt spørsmål om 3 ledd.

Det er vel strengt tatt en 3-ledds bro med 2 buer - ikke en 3-ledds bue?

Kammerfoss bru består av to spenn hvor hvert spenn består av en bue. Den ene med lysvidde 33 m og det andre med lysvidde 14,6 m. Begge er buer. I Slutningsrapporten for Sørlandsbanen Kongsberg - Kragerø står det følgende om broen over Kammerfoss elv:
"Denne bro er en steinbro i 2 spenn med spennvidder 33 og 14,6 m. Under hensyntagen til forholdene på brostedet blev broens hovedspenn anordnet som en 3-ledds bue med fremskutte fotledd. Konstruksjonen og utførelsen av dette hovedspenn bød på meget av interesse og er beskrevet nærmere i "Meddelelser fra Norges Statsbaner" for 1928.

Brua har en lav byggehøyde hvor banens planum kun er ca 6 m over høyeste kjente flomvannshøyde. Og det er imponerende for en steinhvelvbru på 33 m spennvidde.

Terje

Jeg trodde temaet her var Høgefoss bro, ikke Kammerfoss?

Høgefoss bru og hovedspennet på Kammerfoss bru er av samme type. Og jeg har noe offisiell informasjon om Kammerfoss bru.

Her er noe info om Høgefoss bru fra Wikipedia:
"Høgefoss bru er ei steinkvelvbru, 37 meter lang, over Nidelva på Høgefoss sør i Nissedal. Kvelven er relativt låg i forhold til lengda. Han vart difor konstruert som ein ledda boge. Brua er truleg den første i sitt slag i Norge, og den største på jernbanen mellom Åmli og Treungen. Ho ligg 82,9 km frå Arendal."

Siden banen til Treungen ble åpnet i 1913 og banen til Kragerø i 1927 er nok Høgefoss den første brua av denne typen på jernbanen i Norge, men den over Kammerfosselva er nok videreutviklet noe med noe slankere hvelvbuer.

Terje

I meddelelse nr 3 fra 1928 finnes info om Kammerfosselvens bru.

Terje

Lenke: Meddelelse fra 1928 nr.3 juni 1928

Primært er vel temaforskyvningen i tråden fra malte eller umalte messingdomer til konstruksjon av steinhvelvbruer.

Terje

Det har du rett i. og slikt kan vi ikke unngå. Men da er det generelt lurt for forståelsen av hva som skjer, at innleggsoverskriften (temaet) gjenspeiler/signaliserer dette.

Ett ledd på midten og ett i hver ende. Med ledd menes steder hvor krefter kan overføres både horisontalt og vertikalt.

Terje

Ok. For meg er ledd en innretning/overgang der noe kan bevege seg (se lenke nedenfor). Og her skal vel ingen ting egentlig bevege seg etter at broa er gjort ferdig. Da vil de to buene presse mot hverandre slik at det hele står tight fast. Dette er statikk (fysikk). Skansen bro er en leddbro, for der kan noe bevege seg og åpne og lukke broa. Men greit nok, da skjønner jeg tellingen.

Lenke: LEdd på Wikipedia

Generelt kan bruer bevege seg eller håndtere krefter i 2 dimensjoner ved opplagringen, og det regnes da som et ledd. Foten av et steinhvelv har vel normalt evnen til å ta de horisontale og vertikale krefter eller bevegelser som kommer.

Hvis fundamentene for en brukonstruksjonen ikke kan ta horisontale krefter kan man bruks spennbånd for å holde konstruksjonen sammen. De vertikale laster må den håndtere om den ikke er en flytebru.

Terje