Teknisk ukeblad melder at ESA har innledet etterforskning av VY Buss for påstått overføring av statsstøtte fra morselskapet VY-gruppen. Artikkelen ligger dessverrre bak betalingssperre. Er det noen som vet noe mer? Kanskje det nå kan bli avdekket hvordan VY kan kjøre ekspressbusser til dumpingpriser i kookurranse med jernbanen?

Artikkelen ligger åpen i bussmagasinet.no - se lenke.

Når det gjelder dumpingpriser, så er billettprisen tydeligvis sterkt etterspørselbasert.En sjekk på appene til Vy Buss og Flixbus viser følgende:

Fra Tvedestrand til Oslo koster det kr 579 for en voksen med Vy Buss på dagens gjenværende avganger. Da er evt honnørrabatt ikke trukket fra.

Kveldens nattbuss Oslo-København koster kr 580 pr voksen med Vy/Bus4You.

Verd å merke seg er at Flixbus forlanger hhv kr 1018, kr 829 eller kr 779 (NOK) for en voksen på samme strekning til kveldens tre nattavganger til København, kl 20.05, 21.15 og 23.59, og varsler at bussen er "nesten full".
Velger man avgangen kl 18.35, med ankomst kl 02.45 slipper man unna med bare kr 639 for en enkel voksen. Også denne avgangen er kunngjort som "nesten full".

Jeg har en følelse av at dette trafikkmarkedet er stort nok til et nattog på samme strekning.

Problemet er bare at når man har vennet seg til bussen, så er det ikke så ille likevel.

Lenke: Vu under lupen hos ESA

"Problemet er bare at når man har vennet seg til bussen, så er det ikke så ille likevel."

Jeg støtte på nettopp det problemet da jeg skulle fra Kraków til Cieszyn i Polen i begynnelsen av forrige måned. Min polske kontakatperson ville absolutt at jeg skulle ta buss, noee jeg sa at absolutt ikke kom på tale. Jeg tok toget. Tross rommelige overgangstider på to stasjoner kom jeg ikke stort senere fram enn med bussen - og til en brøkdel av prisen. Jeg hadde en meget behagelig reise med hyggelig reissefølge, helt ukjente mennesker jeg kom i prat med, dels medreisende, deles hyggelige konduktører, noen engelsktalende, noen kun polsktalende, et språk jeg ikke snakker, men takket være at jeg snakker en del russisk, ble det interessante samtaler likevel.

Tog = tur! Buss = tortur!

Akk ja, vi har alle våre reiseopplevelser. Jeg er grunnleggende enig i at en togreise har et mye større sosialt potensial enn ekspressbussen kan skilte med.

I alle fall hvis man sitter i firergupper. Det har jeg selv erfart på en reise med Öresundståg fra København til Göteborg i forrige år. Det var rett og slett hyggelig.

Fullt så hyggelig var det ikke en dag i august 2023. Jeg hadde kommet med toget fra Oslo S, og skulle skifte til Öresundståget i Göteborg. Det var bare ett problem. Toget var innstilt, og ingen erstatningsbuss var satt opp. Begrunnelsen til Västtrafik var at værmeldingen var så dårlig.

Selv om Scandic ligger rett vis a vis centralen i Göteborg, fristet det ikke med hotellrom i påvente av "bedre vær". Særlig ikke når reisens formål er av det virkelig hyggelige slaget.

Redningen ble bussen til Malmö kl 19.45. Det var ett eneste ledig sete i den velbrukte doningen fra Nordia Buss, og det setet var til meg. Turen gikk fint og rutemessig, uten antydning til dårlig vær underveis. I Malmö fant jeg et tog som skulle over/under sundet. Og dermed endte det hele godt, om enn halvannen time forsinket.

Hjemturen gikk derfor med buss. Når Flixbus stiller med et helt nytt "fordon", med svenske skilter og svensk sjåfør, ved fortauskantstoppet i Ingerslevsgade en tidlig sensommermorgen, til en billettpris på litt over 300 norske kroner, var jeg nok ganske lettfrelst som bussreisende. Ikke minst når morgenruten til Oslo gikk via Helsingør-Helsingborg (det gjør den ikke lenger).

Men man kan også komme ut for at nattbussen til Oslo kommer kjørende et sted langt sydfra, med sjåfør som verken snakker dansk eller engelsk - eller noe annet språk, for den saks skyld. Man blir tatt imot med et nikk ved billettkontrollen, og får enda et stumt nikk til svar, når man våger å spørre: Oslo?
Når turens første stopp deretter er en uannonsert visitt i en stor vaskehall et sted på Amager, for at bussens toalettank som snarest skal tømmes, så slapper man liksom ikke helt av i setet før man er over sundet og man ser at sjåføren har funnet E6 nordover. Men mirakuløst nok, neste morgen er man i Oslo. Litt støl og søvnig, men til tiden.

Jeg skulle gjerne våget å stole på toget. Ikke minst når jeg reiser mellom Oslo og København så ofte. Nattog er ikke nødvendig. Togbytte i Göteborg kan også aksepteres. Særlig hvis man vil proviantere seg litt aftensmat.
Men la meg ikke stå igjen alene i en fremmed by. Da tar jeg heller bussen.