Noe ferske bilder. Blant annet fra der de skifter fra batteridrift til ledning.

For øvrig: Trolleybussens kjøreledning var demontert fra ovenfor jernbanen og oppover.

Lenke: YouTube

Har du vært helt ute på Laksevåg? Det er ellers et busstopp jeg kjenner godt. Går ofte av der når jeg skal ned til sjøen og fotografere skip. Var der senest i går.

At kontaktledningen er borte i deler av Kalfaret skyldes nok at de skal i gang med et større veiarbeid der. De skal faktisk skifte en bro knapt noen ante eksisterte fordi den ligger så skjult under veien.

Da er det jo en fordel at trolleybussene kan gå på batteri. Det hender av og til at jeg ser de kjører på batteri, selv under ledningene.

Nei. Jeg var ikke lenger ute enn der Statsraad Lehmkull ligger i dokk.

Jeg mener at brua du sikter til synes frajernbanestasjonen?

Seilskipet ligger i dokk. Det pågår intens aktivitet der.

Kan førren styre stengene opp og ned fra førerplass?

Ja.

Det er ikke bare trikk som har vendesløyfer. Og heller ikke bare jernbaner og andre skinnebaner som har penser.

Bilder fra Lyngbø på Laksevåg-siden.

Jeg likte denne tråden spesielt godt. Kan fint ta imot flere slike gode innlegg om nærtrafikk og tilhørende systemer også i fremtiden! Variasjonen er viktig.

Takk for den! Hyggelig!
Du får et med seksjonsisolatorer som bonusbilde.

Hvis du fulgte med i nyhetene da Laksevåg-linja var ny, vet du at det oppstod mange oppstart-problemer. Firmaet som hengte opp ledningsnettet var uerfarne. Resultatet var bl.a. mange avsporinger.
Ved enkelte av seksjonsskillene smalt og blinket det da bussene passerte. Årsaken var at ledningene på hver side av skillet hadde motsatt, dvs. forbyttet polaritet. Dermed et øyeblikk full kortslutning hver gang når en buss passerte.

Lenke: Dagsavisen 2023

Det er fine og interessante bilder du har her, Roar - og med et utsøkt blikk for detaljer. Det må gjerne utenbys besøkende til for nettopp å få fram dette. Vi som bor her i byen og. som jeg, tidvis reiser med trolleybussene kommer jo ikke på å ta bilder som dette. Det er jo noe vi har rundt oss hele tiden.

Det er forresten Bybanen som vedlikeholder anlegget, og linjen utover Laksevåg har vært omtalt som den bydelens bybane. De som bor ute ved endestoppet i Lyngbø bruker imidlertid ikke trolleybussen når det skal til sentrum. For dem er bussene fra Sotra og Askøy gjennom Lyderhorntunnelen absolutt raskest.

Takker for bonusbilde.

Jeg vil tro det ikke er så altfor mange foretak som har erfaring med oppheng av ledningsnett til trolleybuss her i landet. Men i avisoppslaget du linket til var det voldsomt så negative bergenserne var til dette svært miljøvennlige transportmiddel. Man hører jo ofte om folk som mer enn gjerne drar på en weekendtur til Riga og storkoser seg i byen. Svært sjeldent, eller faktisk aldri, har jeg hørt at ledningene til trolleybussene ødela reiseopplevelsen. 

Det blir litt uheldig når kontaktstykkene i enden av trolleystengene, får lov til å direkte kortslutte mellom potensialene i ledningsopplegget over en slik isolator. For andre som ikke kjenner til slikt, kan vi sammenligne med noe tilsvarende som kan skje innen jernbane, hvor toppstykket på en strømavtager får passere en seksjonsisolator hvor kontaktledningen er spenningssatt på den ene siden, og jordet på den andre siden, og derav lager kortsluttning.

Hvordan kan så bussene ha kjørt videre når polariteten plutselig var ombyttet etter seksjonsskillene? Dette er jo moderne busser med garantert moderne kraftelektronikk og vekselretterteknikk. Noen ganger spør jeg for artighet andre: "Har du hørt om å likerette likespenning eller likestrøm?", ofte får man til svar at nei det er bare noe tull og ingen vits, men det er egentlig en mye anvendt teknikk. For det medfører at det ikke vil skje noe om polariteten på tilførselen blir byttet om, likespenningen går over en likeretterbru og pluss og minus havner der de skal uansett. Men om dette er tilfellet også for moderne trolleybusser vet jeg dessverre ikke. Mulig noen med detaljkunnskap om bussene kan utfylle?

Leverandøren av kontaktledningsanlegget som ikke hadde erfaring med trolleybuss var ikke norsk. Noe av problemet skal visstnok også ha vært at de fikk utlevert noe grunnlagsdokumentasjon som ikke var helt i samsvar med virkeligheten.

Er trolleybussene av type Solaris Trollino 18?

Har det vært noe samarbeid eller eventuelt noe sammenslåing mellom Solaris og Skoda?

Det er nok lite sannsynlig med samarbeid mellom Solaris og Skoda i og med at Solaris er eid av CAF. Polsk-tsjekkisk samarbeid tror jeg også er nokså sjeldent.

Grunnen til spørsmålet er at Skoda 26 TR og Skoda 27 TR opplyses å ha karosseri fra Solaris og at det visstnok i fjor ble presentert en Skoda-Solaris buss med 24 m. lengde. Sistnevnte kalles for Skoda Solaris Trollino 24 eller muligens også Skoda 38 TR.

Det er i så fall interessant at Skoda Transportation og CAF har valgt å samarbeide. Skoda Transportation er fortsatt et tsjekkisk firma som ikke lenger har noe å gjøre med bilfabrikken Skoda.

Om man leser spekken på trolleybusser så er det ofte Skoda som står bak teknologien. Slik er det også for Solaris. At Solaris er eier at CAF har neppe noe å si på hvem de samrbeider med når det gjelder busser produsert i Polen. Er ikke så mange mnd siden Solaris stod på egne ben og var et familie eiet lite selskap

Hvilke andre fabrikater er det som bruker Skoda-teknologi?