Sommervikar på jobb, også i en seriøs avis?

Lenke: Aftenposten

Men "togbane" er da mer logisk enn "jernbane"? Banen er for tog, ikke for jern.

Ikke det at jeg går for den språkbruken, men det er jo lett å forklare. Språket er i endring hele tiden, og for unge mennesker som ikke er oppdratt med å bruke tog som transportmiddel, så er tradisjonelle ord som "jernbane" og "jernbanestasjon" ikke innlært. Når disse da skal beskrive et fenomen de ikke har et innlært forhold til, så lages ordene på nytt: en stasjon for tog blir til togstasjon, en bane for tog blir til togbane.

Ordet togbane brukes for en bestemt type baner:

Lenke: Togbaner fra Brio

Og det er mange garvede MJ-folk som bruker "Togbane" om modelljernbane.

Hva skal man da som om "veibane"?

Jernbane er en bane laget av jern. Akkurat som en brosteinsgate er laget av brostein.

En annen sak innen samme tema.
Rett som det er sender satelittkalalene interessante jernbanerelaterte programmer. I går f.eks. både om anlegget av kanaltunnelen og deretter om lange og tunge godstog lastet med korn over en høyfjellsstrekning vest i Canada.
Ingen feil på programmene, men når det gjelder teksting og oversettelse av jernbaneuttrykk er det svært mye kreativitet å høre. Trolig er brukes det automatiske oversettelsesprogrammer til dette, overhodet ikke oppdatert på jernbanesjargong.

Jernbane er en bane laget av jern.

Det er selvsagt den historiske forklaringen for 'jernbane'. Men sett med folk flests øyne er ikke det innlysende i det hele tatt. Ser man på et jernbanespor så er det ikke jern som er det mest iøyenfallende, men kanskje heller pukk og stein.

Dessuten er vel det mest interessante for folk med jernbane er ikke hvordan banelegemet, det som ligger der, er bygget opp av, men hva som går der, nemlig togene. Det er toget folk skal kjøre med. Hvordan underlaget for togene er konstuert, er egentlig revnende likegyldig.

Begrepene innen teknikk er vel gjerne i sin tid laget av teknologene og ingeniørene bak det, som har sine grunner for å navngi noe. Men de som skal bruke teknologien er opptatt av bruken først og fremst. En analog til jernbane - togbane, er fly som sier noe om hvordan folk blir fraktet, mens ordet luftfart, som sier noe om flyenes "underlag", knapt brukes av folk flest.

Her er forskjellige varianter. Krøderbane er anlagt i sand/grus men vi sier ikke sandbane. Follobanen er anlagt med fastspor og jeg har ikke hørt utrykket fastsporbane.

I Tyskløand heter det Eisenbahn. jeg har aldri hørt utrykket Zugbahn der nede, heller ikke Zughof for Bahnhof

I engelsktalende land heter det enten Railway eller Railroad avhengig hvor du er. Har heller aldri hørt utrykket Trainway eller Trainroad, men dessverre hender det at utrykket Trainstation brukes for det som heter Railwaystation

Det er også ganger der fartsgalskap gjør at bilbane er et mer dekkende ord enn vei.

Ja det heter Autobahn på tysk, På norsk mototvai

mototvai

Du mener vel MOTORVEI???

Skinner er da mer karakteristisk for et jernbanespor enn pukk og grus. Et alternativ til "jernbane" kunne da være "skinnebane" (det heter det jo også på engelsk: railway). Vi har jo allerede begrepet "sporvei".
Det vil jo også stå i motsetning til "veibane", et ord som er i bruk, og der kjører som kjent "skjenelause kjøyregreier."

Diskusjonen blir litt i overkant akademisk når vi vet hvordan språket utvikles. Det er i liten grad logikk som er styrende for språkutviklingen. I motsatt fall hadde en sjåfør fortsatt vært en fyrbøter og en konduktør en fører.

Pussig nok heter det trikkefører og ikke trikkesjåfør.

Men det er det ikke alle reisende som vet. Kanskje særlig før hvor "sjåføren" ikke satt avskjermet fra passasjerene slik som nå.

Så så godt som all språkutvikling skjer tilfeldig eller som rene fantasiprodukter? Uten noen for rasjonell begrunnelse eller tanke bak?

Nå setter du det på spissen.

Logikken trenger en når en skal beskrive noe nytt - da bør ordet være godt beskrivende. Etter hvert når begrepet blir innarbeidet oppfatter en det beskrivende som omstendelig og tungt. Da går en over til å bruke bare en del av ordet - eller finner på noe helt annet. Et eksempel er automobil, som i dag kan hete auto, bil eller car. De latinske språkene bruker fortsatt automobil i en eller annen form, men i dagligtale er ordet stort sett erstattet av et annet.

Ok. Denne debatten fører intet positivt sted hen, for her snakker vi tydeligvis så mye forbi hverandre at det blir bare rot av det.

Normalt synes jeg du har svært mange kloke innlegg på forumet, og jeg vil gjerne at det inntrykket skal bestå. Debatten avsluttes derfor fra min side.

Hvis man ser på tidligere tiders transportveier, som kløvsti, ridevei og skipskanal, så er det vel "jernbane" som er kunstig og ulogisk.

Jernbane burde etter den logikken hete togvei. Men det uttrykket har trafikkstyrerne og toglederne lagt beslag på. Alternativet er toglei i likhet med skipsleia og pilegrimslei og pilegrimsled.

Jernbane burde etter den logikken hete togvei. Men det uttrykket har trafikkstyrerne og toglederne lagt beslag på.

Hvordan et internte jernbanespråk eller andre slike faginterne ord måtte være, vil ikke være styrende for den allmenne språkutviklingen, såfremt disse ikke samtidig brukes i tilstrekkelig grad i offentligheten. De eneste som i noen grad kan sies å kunne lykkes med å legge beslag på ord, må være Språkrådet som har en slags formell myndighet til å normere språket.