Sammen med type 70 i 1992 lanserte også NSB ambisjonsrike produktkategorier for de reisende. Særskilte avganger ble kjørt under merkevarenavnet ICE, og her var forretningsreisende den definerte målgruppen.

Disse avgangene hadde obligatorisk plassreservering og to muligheter: IC Standard eller IC Salong og Kontor.

Selv om det er gode kilder i samtiden rundt disse kategoriene, er det noe som er litt uklart. Slik jeg tolker det, hadde IC-Standard to muligheter.

1. Betal passasjeravgift på 30 kroner og ingen tilbud ut over selve reisen
2. Betal passasjeravgift på 60 kroner og få fri tilgang til kaffe og aviser

Hvis denne forskjellen faktisk eksisterte, var da 30 kroners reisende plassert adskilt fra de som kunne drikke kaffe og lese aviser?

Videre opererte NSB med IC salong og kontor. Måtte de reisende her velge mellom salong og kontor, eller kunne de fritt bevege seg mellom kontorarbeidsplassene og de sitteplassene som var definert som "salong"?

Siste spørsmål:
Innenlands på IC-strekningene var produkttillegget for kontor og salong 120 kroner. Man fikk da servert mat. Men - den som valgte å reise med ICE helt til Göteborg måtte ut med 200 kroner for kontor og salong.

Var denne prisforskjellen kun fordi reisen til Göteborg var lengre, eller fikk de gøteborgsreisende for eksempel mer mat?

Og absolutt siste spørsmål: På presseturene der NSB viste fram type 70 og ICE-konseptet, fikk journalister og andre inviterte servert vin til maten. Det kom åpenbart som en overraskelse.

Var vin (og kanskje øl) inkludert i drikkevaremulighetene i den matserveringen som var for reisende på salong og kontor?

Ja, øl og vin var inkludert i serveringstilbudet. Prøvde selv Kontor-konseptet Oslo-Tønsberg en gang når det var nytt. Det var nummererte plasser, med arbeidsbord og tilgang til slike nymotens ting som (veggmontert) mobiltelefon, og telefaks. *)

Toget jeg reiste med fikk havari ved Nykirke, og vi ble forklart at det var innkjøringsproblemer med de helt nye 70-settene. Etter en stund ble vi geleidet over i neste tog, som hadde type 7-vogner. Vi fikk beskjed om at vi kunne ta med drikkevarene over i det andre toget. De reisende der gjorde store øyne når vi kom med øl- og vinglass inn i sittevogna, det var vel egentlig ikke tillatt på det "vanlige" toget.

* Edit: Oppdatert etter opplysninger som har kommet til i tråden.

Salong var vel "lille-femmern"? Den avdelingen hvor to dobbeltseter ble fjernet for å få barnevognplass ved Agenda-ombyggingen.
Bemerk ellers at mellomvognene hadde litt innbyrdes forskjellig innredning. Større nakkeputer i vogn 4 - 5. Og vel også teppe på gulvet.

For øvrig kan det være en god idé å kontakte personalet fra denne tiden.

For øvrig må man kunne si at konseptet 'tok av'. Folk ble avkrevd ICE-plassbilletter uansett. Også på korte reiser. Fredrikstad-Sarpsborg ble plutselig dobbelt så dyrt.
Folk klagde naturligvis, og de måtte myke opp.

Lenke: YouTube

I en periode var det også en "Lounge" på Oslo S for reisende med oppgradert billett ...

Jeg husker at ombordpersonale også hadde egne uniformer uten distinksjoner.

Det stemmer. Og uten uniformslue.
Derimot med navneskilt.

Takk for innspill, alle sammen!

Videoen Roar lenket til har jeg sett en gang, men så glemt. Den var også et nyttig gjensyn.

Spesielt blant pendlerne på Østfoldbanen ble hele ICE skjelt ut som et jappeprosjekt. NSB var jo selv ganske tydelige på at primærkundene var forretningsreisende.

De brukte angivelig fire år på å utvikle dette tilbudet, og da må de ha begynt midt i verste jappetiden. Men den krakket jo så det holdt, og da type 70 kom i 1992, var landet inne i sin mest alvorlige økonomiske nedgangstid siden tidlig 30-tall.

Jeg kan godt huske ICE kom, der hvor jeg hadde utsikt ned til Vestfoldbanen fra gutterommet. Samt at de styrevognene som ble montert på Sundland, var synlige når de sto hensatt utenfor. Jeg tenkte ikke noe over dette med priser og konsepter, men det som ble et tema i byen, var at ICE-togene til og fra Vestfold ikke engang skulle stoppe i Drammen. Men hvor mange av togene dette var snakk om, finnes sikkert i noen gamle ruter?

Takk for den oversikten, Thor. Den fikk meg til å bla litt nøyere i min egen ruteboksamling.

IC-salong er ikke med i den første oversikten i RfN høsten 1992, men dukker opp fra mai 1993. I faksimilen din over er den borte igjen fra 1994.

Det spørs vel hvor attraktiv "salong" egentlig var. Selv om det var teppe på gulvet, var setene identiske med de i resten av settet. Og da endte man egentlig opp med kun å betale for et "lunsjbrett" og noe drikke.

Samtidig, fra ruteskiftet 1993 satt NSB opp en sen ICE-kveldsavgang fra Oslo til Skien, avgang 23:30. Denne avgangen markedsførerte NSB som perfekt for folk som har vært på kulturarrangementer i Oslo, og selskapet skriver:

Ved å bestille IC-klasseplass på den nye senavgangen fra Oslo kan servering av mat og godt drikke være med på å markere avslutningen på en hyggelig aften (Gjengangeren 21. mai 1993).

Ellers viser oversiktene fra 1994 og 1995 at NSB gradvis nedjusterer priser og krav. I 1993 var prislisten slik:

30 kr for økonomiklasse
60 kr for IC standard (kaffe og aviser)
120 kr for IC-Kontor (fri tilgang til telefon, faks, kopimaskin pluss lunsjbrett)
120 kr for IC-Salong (lunsjbrett)

Jeg vet ikke om det betyr noe for det du skriver, men jeg dagpendlet (3 dager i uka) mellom Sandefjord og Oslo fra høsten 1992 til godt ut på våren 1992, og kan ikke huske at jeg reiste med type 70 en eneste gang. Men jeg har noen få bilder av type på Østfoldbanen (et av dem nedenfor) så kanskje de nesten ikke gikk på Vestfoldbanen i det hele tatt men bare Østfoldbanen denne første tiden?

Type 70 gikk definitivt på Vestfoldbanen fra de ble satt i trafikk. Riktignok var det endel utfordringer med settene den første tiden, noe som førte til at ekspressavgangene ble kjørt med El 17 og type 7. Jeg husker ikke nå om det var fire eller fem vogner som ble benyttet.

Første bruk var til Gøteborg. Tror første dag var 29.9.1992.
Vestfoldbanen noen uker senere.

Så mitt bilde fra Aspedammen var altså ganske tidlig i den bruken, og det var nok et for meg tilfeldig møte. Bildet ble tatt fra nattoget fra København. Jeg kom med tog helt fra Marburg am Lahn og hadde opplevd høyhastighetstog i Tyskland for første gang.

Type 70 ble satt inn på Vestfoldbanen fra mandag 2. november 1992. Typen hadde da debutert mellom Oslo og Göteborg 27. september samme år.

Fredag 30. oktober 1992 kjørte NSB en storstilt presentasjonstur på Vestfoldbanen for journalister og andre inviterte. Dette toget ble til slutt en time og 17 minutter forsinket, dels som følge av feil i sporet og dels som følge av feil med settet.

Osloavisene kjørte dette som skandalesak. Vestfoldavisene, derimot, gledet seg mer over at dette nye materiellet endelig kom til Vestfoldbanen.

Det ble endringer etter hvert med tanke på hvor type 70 ble brukt. Et av togene i 30-serien (tog 33?) fikk vel 68-sett i en periode?

Dette er nevnt i "Siden sist" i "På sporet" og interesserte kan finne en del info om dette der.

Den første tiden kjørte de dessuten 'Skyggen'. 70-06 i trevognsversjon gikk som ekstratog like bak det ordinære, som beredskap. Men dette var Hysj-hysj!

El17 med 4-vogns B7-stamme har forekommet som BM70-erstatning i tog til Skien.

Tre bilder av type 70 på Frederikstad stasjon 1992

Ettersom skiltingen er blank, kan dette gjerne være 'skygge-'tog.

Er det noen som husker petiten i "På sporet" på omtrent samme om samme klasseinndelingen på Sesam-toget? Jeg tror jeg humret da jeg leste det.

Så har vi de ulike tilbud som ble markedsført i kjølvannet av ICE-konseptet og "nytalen" som kom i den forbindelse.

Ordet "kunde" var inn.
Ordet "billettkontroll" var ut.
Da var det heller inn med "å titte på billettene".

Av og til fikk jeg det inntrykket at det på en og samme tid var både selvhøytidelig og påtatt folkelig.
Dette nevnt som mitt eget høyst subjektive inntrykk.

Men trenden avtok noe etter noen år.

Joda, jeg husker det veldig godt. Og jeeg husker rogsdåa at da jeg beskrev det for noen av mine tyske venner og nevnte hastigheten på de norske ICE-togene, fikk de krampelatter. "Bummelzüge," var kommentarene jeg fikk.

Jo, men det var jo ikke type 70 sin feil, derimot infrastrukturen. Jeg har også lest at DB var sure på NSB fordi de brukte ICE som betegnelse på et togtilbud. DB innførte jo sine ICE-tog sommeren 1991, omtrent samtidig med NSB, med andre ord.

Men prinsippet i Norge og Tyskland var helt likt. Både NSB og DB hadde et eksisterende IC-nett og fikk plutselig togtyper som kjørte litt raskere og hadde færre stopp, samtidig som de inngikk i det etablerte IC-systemet. Følgelig ble disse togene skilt ut med en ekstra "Ekspress".

Og DB hadde jo ingen varemerkerettigheter til ICE-begrepet.

Så skal vi heller ikke glemme det at type 70 var et tidsskille i IC-trafikken, både i form av komfort og hastighet. For første gang fikk både Vestfold- og Østfoldbanen en togtype som kunne kjøre i 160 km/h der det var mulig.

Etterpåklokt kan man si at både NSB og produsenten kunne tatt seg litt bedre tid til prøvekjøring og eliminering av feil. Type 70 hadde mye ny teknologi i form av datastyring og mikroprosessorer. Det tok tid før de fikk det til å virke ordentlig.

En aldri så liten forskjell var også at tyskerne brukte britisk betydning av city, mens NSB brukte den amerikanske. Noen briter reagerte visst litt på det (kanskje mer enn på hastigheten?).