I "alle år" har jeg vært av den oppfatning at NSB bare har hatt én enhet som har vært benevnt "Gullkalven", og at dette var den ene av de to Cowans Sheldon-dampkranene som ble bygget rundt 1950. Den hadde også navneskilt, et løst skilt som ble tatt av når kranen var i bruk.
Dampkranene ble hugget opp rundt 1980.

Jeg ble derfor noe overrasket da jeg oppdaget at Norsk Modelljernbane nå har lansert en modell av 11.2145 og benevner dette loket som "Gullkalven". Grunnen til betegnelsen skal visstnok være at stripe og NSB-logo på akkurat dette loket var lakkert i gull i stedet for alminnelig NSB-gul.
2145 var vel aldri grønt, det ble vel antagelig rødlakkert ved leveransen i november 1963. Så vidt jeg kan se ut fra bildene i Materielldatabasen var stripe og NSB-logo blitt alminnelig NSB-gul senest i 1973.

I Oslo distrikt var det vel kjent at dampkranen som vanligvis stod inne i Gamlestallen i Lodalen het "Gullkalven". At 2145, som i all sin tid var stasjonert i Oslo, skal ha blitt benevnt med samme navn, har jeg derimot aldri tidligere hørt. Er det noe jeg ikke har fått med meg?

Lenke: NMJ El 11.2145

Helt enig. "Gullkalven" var dampkrana. Har aldri hørt den betegnelsen bruk om noe annet.

Et litt mørkt "Kongetog", men her med 11.2146. (Betegnelsen El 11b som NMJ har brukt, var vel heller ikke offisiell?)

Jeg kjenner ikke til betegnelsen, men på oslobilder.no finnes bilde av loket i fra 1964 der ser man forskjellen i fargen på stripa og NSB-logoen i forhold til resten av toget.

mvh

Det var en diskusjon i oktober 2012 om dette og flere andre bilder fra 1964. Disse bildene sammen med bildene i materielldatabasen viser tydelig at 2145 hadde gullstripe og -logo i mindre enn 10 år.

Dampkranen "Gullkalven" hadde sannsynligvis sitt navneskilt fra før 2145 ble levert, og den bar dette til den ble utrangert og hugget opp - lenge etter at 2145 fikk ordinær farge på stripe og logo.

Nå var jo heller ikke "Gullkalven" en offisiell betegnelse, formell litra og nummer var Xk 1270. Allikevel var navnet så innarbeidet at noen produserte to navneskilt, og "alle" visste hva "Gullkalven" var for noe. De fleste i driften i Oslo distrikt var vel innom i Gamlestallen i Lodalen fra tid til annen, og "Gullkalven" stod jo vanligvis der så alle kunne se den. Hvorfor 2145 plutselig har blitt knyttet til dette navnet virker merkelig.

Lenke: Flere bilder av 2145 fra 1964

Er av den meget enkle oppfattning at betegnelsen "Gullkalven" på (modellen av) 2045 har oppstått hos NMJ som et rent markedsføringstriks. Det er nok mange fler som har hørt om "Gullkalven" enn det er som vet hva "Gullkalven" var. Løp og kjøp, og dansen rundt-----.
mvh Bjørn

Men det er vel kanskje ikke noen her som vet hvorfor dampkranen het "Gullkalven"? Hadde den gull-lakk på noen av delene når den kom i hine haarde dage?

Den het "Gullkalven" fordi det var mange som "danset" rundt den når den var ute på oppdrag. Gullmaling var meg bekjent ikke involvert, men den var jo sølvblank og fin.

Mvh P.

En bildeserie av "Gullkalven" i bruk.

Lenke: Sagdalen 1979

Hmm - det blir meg fortalt at den ovenstående lenken er problematisk. Prøver på nytt.

Lenke: Sagdalen 1979

Den het "Gullkalven" fordi det var mange som "danset" rundt den..

Er navnet også litt ironisk ment? Kanskje ble kranen tatt bedre vare på enn det som var vanlig. F.eks. sto den vel så å si alltid innendørs, i oppvarmet lokstall.

Nå vet jeg riktignok ikke om man har danset rundt NMJ sin "Gullkalv".I disse julebordstider er det ikke godt å vite...
Men over til noe helt annet: Hvorfor er 2145 levert,og tydeligvis vert i drift uten frontgitter?

Min hypotese er at den ikke ble brukt uten frontgitter på Bergensbanen. Kanskje gikk den helt i starten kun på strekninger der det ble regnet som ufarlig. Jeg tror 2145 fikk frontgitter innen ett år. Bildet det viser til en en fotomontasje før banen ble åpnet for elektrisk drift. Det var standard at lokene hadde gitter i Oslo, Bergen Trondheim og Hamar distrikter, bortsett fra noen få loktyper som ikke gikk på rasutsatte strekninger. Det gjaldt vel El 5 og El 10.

Ingen lok ble levert med gitter, men det var noe NSB monterte på selv.

NJKs PS-index viser til an ertikkel i PS 85, side. 10. Jeg finner ikke PS 85 hjemme hos meg, men kanskje andre kan? (side 10) Jeg mener å huske at 2145 er avbildet i den artikelen med omtale.

Helt riktig - loket er avbildet på side 13 (i svart/hvitt) og billedteksten lyder: "En nylevert 2145 i Lodalen. Dette loket skilte seg ut fra de øvrige rødbrune lok ved å ha en gullfarget stripe."

Det finnes vel også et bilde av loket fra ca. 1967-1968 inneklemt i en BM 67 etter en kollisjon som følge av en teknisk feil på El 11.2145 på Ski stasjon. Feilen som førte til ukontrollert oppjustering på loket, ble først endelig avklart lenge etter. Bildet er gjengitt i "Hvem. Hva. Hvor" sin årskavalkade for nevnte år i den årsutgaven som dekket dette. "Hvem. Hva. Hvor" har som kjent årlige utgaver.

2145 ble i følge materielldatabasen levert 29.11.1963. Juksebildene fra Bergensbanen må være tatt på sensommeren 1964. Vi kan følgelig konkludere med at 2145 var i drift hos NSB den første tiden uten gitter, og med gullstriper og emblemer i gull. NMJs modell har følgelig et konkret forbilde selv om tidsperioden uten gitter sannsynligvis var kort. Oppnanvnet "Gullkalven" kan det derimot settes store spørsmålstegn ved.
Jeg vet ikke hvorfor, men som ses har skrevet tidligere i denne tråden så ble lok og motorvogner levert til NSB uten gitter. Jeg har ikke studert leveringsbilder av elektriske lok og motorvogner, derimot av Di 3. Samntlige leveringsbilder av Di 3 viser lok uten gitter, tilsvarende også bilder fra leveransetur og prøvekjøringer. Gitter ble først montert etter at lokene var overtatt av NSB. På Di 3 ble dog gitrene montert betydelig raskere enn hva tilfellet ser ut til å ha vært med 2145.

Jeg har også hørt av en pensjonert lokfører at krana var "god som gull" når den måtte ut å gjøre en jobb. Om dette har betydning for kallenavnet vet jeg imidlertid ikke.

Som dampdrevne maskiner flest var den nok både vedlikeholdskrevende og langsom å få i gang - den krevde jo sin oppfyringstid.
Jeg har sett den oppfyrt flere ganger, men bare én gang i aktiv bruk. Ut fra det jeg da kunne observere var den et veldig fint verktøy, men slikt verktøy må naturligvis behandles av en øvet håndverker.
Sammenlignet med den innleide svenske dampkranen som var i bruk samtidig var det i alle fall ingen tvil om hvilken som var både mest nøyaktig og mest stillferdig. Det er lenke til bilder fra seansen i et innlegg lenger opp i denne tråden.

Dette bildet er etter det jeg vet hentet fra åpningen av Bergensbanen elektrisk drift og det er åpningstoget som er avbildet. For endel år siden fikk jeg låne en brosjyre med noen bilder fra denne begivenheten og da er det dette bildet som er på forsiden. Første gang jeg så dette var forøvrig i 1980 da jeg gikk bud i gamle hovedadministrasjonen til NSB. Der var det en eldre elektroingeniør som viste meg dette bildet og fortalte om akkurat dette loket. Han nevnte blant annet at dette loket skulle forbeholdes kongetog da de valgte denne fargen på fartsstripene, men at det aldri ble noe mere ut av det enn dette ene loket. Meningen var at også 2146 skulle ha tilsvarnde striper slik at disse kunne gå sammen foran kongens tog. Om dette faktisk var planen vedrørende dette fargevalget er det kanskje noen andre på forumet som kan bekrefte eller avkrefte.

Dette bildet er etter det jeg vet hentet fra åpningen av Bergensbanen elektrisk drift og det er åpningstoget som er avbildet.

Da er du nok feilinformert, for åpningen skjedde 7. desember 1964, og det ser ikke slik ut på fjellet i desember. September synes å være en mer sannsynlig måned.

Dette er fra en serie bilder som er tatt av Ørnelund, en fotograf NSB bruke på den tiden. Det finnes mange bilder av dette toget, og de er brukt i den lille boka som ble utgitt i anledning Bergensbanen elektrifisering, så dette er nok noe de har fikset noen måneder på forhånd for bildenes skyld. Om det var strøm på tråden en gang er ikke godt å si.

Og åpningstoget ble trukket av El 11.2087 som var grønnmalt på den tiden.

Lenke: Åpningstoget på Digitalt museum.

Bildet er nok tatt ved en annen anledning enn åpningen.

Derimot var vel El 11.2145 fotografert på Finse og på høyfjellsstrekningen trolig sommeren 1964, og det er trolig ved den anledningen bildet er tatt. Jeg tror dette enten var i markedsføringssammenheng eller eventuelt en prøvekjøring. Jeg mener El 11.2145 hadde hjelp av et diesellok første gang det var på Finse.

Brosjyren du sikter til var en informasjonsbrosjyre om Bergensbanens elektrifisering?

For øvrig finnes det omtale i "Vårt yrke" (en helsides oppslag) om første gang El 11.2145 var på Finse.

Vedrørende fargen på stripene, så tror jeg dette var ment som noe midlertidig. Om dette finner dere noe i et oppslag i "Spalta" i "Lokomotivmandstidende" ca. 1963-1964 i samband med lokenes levering, men jeg husker ikke hvilket nummer det stod skrevet i eller nøyaktig hva som stod der.

Til leserne av dette innlegget: Vent ikke at jeg skal huske alle detaljer her. Håper det er OK at jeg nevner det jeg husker. I noen tilfeller får jeg det inntrykket at det av og til forventes at en skal kunne referere alle detaljer, men jeg nevner her det jeg husker. Håper dere har forståelse for dette.

Hei! da har jeg tydelighvis oppfattet dette litt feil. Brosjyren du nevner var jeg sikker på at var bildene fra åpningstoget for elektrisk drift. Jeg var forøvrig klar over at det var en grønnkledd som tok siste etappen inn til Bergen Kjetil:-)...du vet ...meg og grønne elvere. Nå føler jeg at jeg er litt utenfor "mj" kategorien...uansett er dette veldig interressante opplysninger.

Omtalen av El 11.2145 for første gang på Finse - med bilde - står i "Vårt yrke" nr. 4-5 - 1964.

Bildet er tydeligvis det som hos Norsk Jernbanemuseum har nr. JMF 025811. En Di 3 står samtidig i spor 2. Trolig har den trukket toget opp til Finse for at en skulle få ta et foto av ellok på Finse?

Av bilder av El 11 (fra serien 11.2145-11.2150) uten gitter viser jeg også til Ole Stenseths bilder av El 11.2146 i serien JMF 040462 hos Norsk Jernbanemuseum og Ole Stenseths bilde av multippelutstyr katlogisert som JMF 040480 hos Norsk Jernbanemuseum.

Alle disse bildene er digitalisert og lagt ut på nettet og er søkbare. De skriver seg fra Vårt yrke-samlingen hos Norsk Jernbanemuseum. Noen av disse bildene var lagt under "Vårt yrke" nr. 1 - 1964, men ble ikke nyttet i bladet likevel.

I boken "Gjøvikbanen" (Apenberg/Hansen/Reisegg, Baneforlaget 2009) er det ved siden av innholdsfortegnelsen på side 2 et lite bilde av en El.11b uten gitter, men med hel plog i stedet for plogskjær. Jeg kan ikke tyde loknummeret. Bildeteksten sier "Elektrisk fra 1963", men det er ikke dermed sagt at bildet er fra 1963.

Også på dette bildet fra 1976 synes jeg det ser ut som om loket går uten gitter:

http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=135623

Her kan riktignok et evt. gitter ha "forsvunnet" p.g.a. uskarphet, men jeg tror ikke de sorte listene rundt frontvinduene ville vært så tydelige med gitter.

Ja, det loket på bildet går helt åpenbart uten gitter. Kan det være 2090, for den har jeg bilde av fra 1972 uten gitter, og på MDB også i 1977, mens bilder fra 1980-tallet og senere viser maskinen med gitter. Dette var et av lokene som frontkolliderte i Nydalenulykken i 1966 og fikk ny front. Loket tilhører altså ikke serien 2145-50.

Begge lokene fra Nydalenulykken i 1966 - 2083 og 2090 - gikk med nye fronter og uten gitter på 70-tallet.

Ingen av de 12 bildene jeg får opp av 2090 i MDB, er datert 1977, og de er alle med gitter. Er bildet du refererer til registrert på noe annet enn El.11 2090, eller er det bilder i MDB som "menige" medlemmer ikke har tilgang til?

Jeg fant heller ikke noe slikt bilde ved søk på "2090" i fotosamlingen.

Apropos, bildet av 2083 fra 1969 som Erik W. Johansson nettopp la inn, kommer heller ikke opp når jeg søker etter "2083" i fotosamlingen.

Jeg tok et bilde av 2090 uten gitter på Oslo Ø 1977. Dette la jeg i materielldatabasen for noen år siden. Sjekket i databasen nå og finner det ikke. Kan være dette bildet Svein refererer til.

Det er noget uskarp, så derfor vises det ikke. Men det har tydeligvis intersse av andre grunner, så her er det:

Jeg hadde ett bilde av 11.2146 Oslo V. Når bildet er tatt vet jeg ikke, heller ikke hvem som har tatt bilde, men tror det er ett NSB Foto.
Staale

Det er all grunn til å tro at dette er tatt straks etter leveringen fra Thune i 1963. Loket befinner seg på Oslo V, men det tilhørte Oslo distrikt, slik at dette er tatt før loket kom seg over Havnebanen. Kanskje er det tatt i forbindelse med prøveturen. Loket er helt strøkent i lakken og ingen spor etter tilsmussing av taket, og bufferskivene viser ingen tegn til å ha hatt nærkontakt med andre buffere.

El 11.2145 med folierte striper m.m. og med gitter finnes avbildet på et bilde fra 1965 av Arne-Magnus Waaler i fotosamlingen til Norsk Jernbanemuseum. Bildet som har nr. JMF-AMW-00634, kan sees på Digitalt Museum.

Reklamebildene med 2145 ble debattert for ett års tid siden:

Lenke: Finse 1964

Det interessante er å sammenlikne fargebildet fra Finse med svart-hvitt bildet som er tatt ved samme anledning. På det siste står det også en grønn Di 3 i spor 2. På fargebildet ser en ikke dieselloket.

"Reklamebildene med 2145 ble debattert for ett års tid siden:"

Nettopp. Det er det allerede blitt opplyst om....

Lenke: Tidligere innlegg i denne tråden

I en tilsvarende diskusjon på MJFs forum har Svein Sando postet et bilde fra 1970 av 2145 foran en annen El.11. Selv om det er i sort/hvitt, mener jeg det er åpenbart at stripen på 2145 der er gul:

http://pix.njk.no/62/62074-00313-2145.jpg

Link til diskusjonen hos MJF:

http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=8238

Aftenpostens bilde fra kollisjonen nord for Ski 6.4.1967 tyder på at gullstripene var borte allerede da.